Jeg trodde vindkraft var bra. Nå vet jeg bedre.

I april 2019 startet jeg Nasjonal Facebook-gruppe mot vindkraft i Norge i forbindelse med at min datter Nila (10) ville streike mot vindindustri i norsk natur. Samtidig begynte jeg å lese meg opp på vindkraft og norsk energipolitikk. Medaljens bakside var mye større enn jeg hadde trodd. Vindturbiner produserer fornybar energi, men «grønne», natur-, klima og miljøvennlige er de ikke. Vindkraft akselererer ødeleggelsen av både natur og miljø.

Nedenfor kan du lese hvorfor jeg sier nei til naturødeleggende vindindustri. Jeg bestreber meg på å lenke til seriøse kilder og oppdaterer stadig siden med nye lenker etc. Kom gjerne med innspill som kan forbedre kvalitet på kilder og innhold.

1. Innledning

1.1 Si nei til vindkraft! Dette kan du gjøre:

– Motvind Norge: Bli medlem! 
– Nasjonal Facebook-gruppe mot vindindustri: Bli med og inviter flere
– Politiske partier: Stem på noen som sier NEI til vindkraft – se også: NRK Partiguide 2021
– Instagram: Del bilder som viser hvordan vindindustrien ødelegger norsk natur
– Lokale Facebook-grupper: Engasjer deg der du bor
– Bytt strømleverandør: Velg strøm fra vannkraft i stedet for vindkraft
– Merkevarer – boikott de som fronter vindkraft
– NVEs oversikt over vindkraftverk i Norge: Se konsesjonsdatabase og nøkkeltall (NVE)

Motstanden mot vindkraft øker i Norge:
– Motvind Norge har over 17.000 medlemmer, flere enn partier som Frp og SV (E24)
– Vindkraftmotstand økte med hele 68 % fra 2019 til 2020
– 32 % er positive til vindkraft på land, 42 % er negative. Skepsis til havvind øker (NRK 2020)
– 74 % er mot vindindustri som forstyrrer natur og dyreliv (Nationen, 2020)
– 60 % er mot vindindustri som medfører betydelige inngrep i natur (2019)

1.2 Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen

• Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen (Aftenposten)

Det er viktig å gjøre en innsats for å forbedre klimaet, men vi redder ikke jorden ved å ødelegge mer natur. I en omfattende rapport slår FN fast at tap av natur er den største trusselen mot jordens arter – mennesket inkludert. Slik rangerer FN truslene mot livet på jorden:

1. Tap av natur: Snauhogst av skog, drenering av myr, sprengning av fjell for å gi plass til sindustri, hytter, landbruk, bosteder og veier for en stadig økende befolkning.
2. Utnyttelse av natur, eks. jakt, overfiske, vedsanking
3. Klimaendringer
4. Forurensning
5. Fremmede arter som spres i områder der de ikke hører hjemme.

«Tre fjerdedeler av landjorda er vesentlig endret av mennesker. To tredjedeler av havene er under sterkt press. Én million arter står i fare for å dø ut. Vi utvinner 60 milliarder tonn av jordas ressurser hvert år, dobbelt så mye som i 1980 og langt over jordas tålegrenser. Tap av natur er den fremste trusselen mot jorden og menneskeheten.»

Befolkningsvekst og forbruk er hovedårsakene til at livet på jorden er truet. Rapporten er krystallklar på hva som skal til for å løse krisen: Vi må kutte forbruket og styre vekk fra paradigmet om økonomisk vekst. Hvis ikke vi gjør dette, vil vi ikke engang klare å justere kursen.

• Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen (Aftenposten)
• Det viktigste er ikke å restaurere naturen, men å la være å ødelegge den (forskning.no)
• Norge ikke vil nå noen av FNs 20 naturmål. Vi raserer grunnlaget for vår eksistens (VL)
• FN vier et helt tiår til naturrestaurering (NRK)
  
• Norge og 63 andre land lover å satse på naturmangfold (NRK)
• Stadtlandet: «Naturen blir øydelagd så brutalt at den ikkje kan restaurerast» (FT)
• Å velje mellom natur og klima er som å velje mellom hjartet og lungene (Harvest)
• Velmente klimatiltak kan gjøre vondt verre (Gemini)
• Arealendringer truer naturen (Sabima)

 

1.3 Oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg i Norge vil gi mye, ren fornybar kraft. Vi trenger ikke ødelegge mer norsk natur.

• Norge ligger på topp i Europa når det gjelder produksjon av ren, fornybar vannkraft.
• Skatteregler og politisk vilje forhindrer oppgradering av norske vannkraftverk.
• Vi har kraftoverskudd i Norge og eksporterer vannkraft til Europa.
• Vannkraft er ikke bærekraftig og fornybar, mener EU. Bare vind og sol skal kunne defineres som fornybar. Dersom norske politikere går med på dette, er det en katastrofe for Norge og vår natur.
• – EU / ACER / RME styrer norsk energipolitikk (NVE og OED): Se film v/ professor Peter Ørebech

Kilder:
– Oppgradering av norske vannkraftverk vil gi 23-30 TWh, like mye som all planlagt vindkraft på land (Hydrocen, Forskningssenter for Miljøvennlig Energi)
–  Vindmøller overflødig om vi fornyer vannkraften (SINTEF / NTNU)
– Kan få mye mer vannkraft – og bedre miljø (SINTEF)
– Vannkraften kan ta en større klimarolle (Stavanger Aftenblad)
– Vannkraft kan ta en større klimarolle (AN.no)
– Norsk vannkraft kan erstatte de planlagte vindmøllene (NRK)
– Bør oppgradere eksisterende vannkraftverk fremfor for å bygge vindmøller (NRK)
– Norge ødelegger sin vannkraftkompetanse på grunn av satsing på vindkraft (Nationen)
– Skatteregler stopper oppgradering (TU)
– Vannkraft er i dag den hardest beskattede næringen i Norge (ENERWE)
– Høyt skattetrykk bremser vannkraftutbygging (NRK)
– Vannkraft er mest klimavennlig (Miljøvernforbundet)
– Vannlandet som gikk over bekken etter vind | Professor Terje Tvedt

 

1.4 Norge satser ikke på energieffektivisering.
Vindbransjen og NORWEA overdriver behovet for kraft.

Denne rapporten fra 24.08.20 er skrevet av Oslo Economics på oppdrag fra LO og NORWEA. Rapporten viser en estimert økning i kraftbehovet på mer enn 60 % som følge av elektrifisering frem mot 2050. Rapporten hevder at vi kan få kraftunderskudd allerede i 2030. Det synes som om Norwea ønsker å skru opp prognosene så mye som mulig. Og det virker som om politikerne trykker denne typen rapporter til sitt bryst.

Hva er det egentlig som står i rapporten? Fra oppsummeringen til slutt: «Basert på analysene synes det lite sannsynlig at omfattende, direkte elektrifisering vil medføre økt kraftforbruk på mindre enn 30 TWh. Basert på gjennomgangen av de tre rapportene synes Statnett sitt anslag om 30-50 TWh å være fornuftig.»

Et gjennomsnitt av Statnetts vurdering er at en innen 2040 kan få behov for ca. 40 TWh elektrisitet til å gjennomføre «omfattende elektrifisering». I dette tallet ligger 15 TWh til sokkelen, slik at man trenger 25 TWh til «omfattende elektrifisering» på fastlands-Norge. Til sammenligning regner NVE med et behov på 23 TWh til det samme.

Så skriver de videre i rapporten: «Statnett tar ikke høyde for eventuell vekst i industri eller tiltak for energieffektivisering. I tillegg er bruk av bioenergi holdt utenfor beregningene.»

Konklusjonen er at rapporten ikke bringer annet nytt enn det Statnett har lagt frem tidligere. Overskriften i oppslaget er sterkt misvisende. For å ta et lite regnestykke:

1. Vi legger inn 10 TWh redusert energibruk i bygg i 2030 (Regjeringens løfte) og i alt 30 TWh i 2040.
2. Legg inn kanskje 5 TWh redusert energibruk i dagens industriproduksjon i 2030 og 10 TWh i 2040 (det finnes gamle Enova-utregninger om dette).
3. Dagens normaliserte netto kraftoverskudd er 15 TWh (OED)
4. Ca. 10 TWh kraftverk under bygging.
5. Økt produksjon i vannkraftverk på grunn av klimaendring, minus revisjon av konsesjoner. Kanskje 3-4 TWh netto.
6. Oppgradering og varsom utvidelse av eksisterende vannkraftverk – et sted mellom 5 og 15 TWh. Kanskje 8 TWh er et godt tall?

Legger vi sammen alt dette, får vi i 2040: 30 + 10 + 15 +10 + 3 + 8 = 76 TWh tilgjengelig ny eller frigjort kraft i et normalår. 76 TWh bør kunne dekke både Statnetts «omfattende elektrifisering», vekst i industri, nedlegging av vindkraftverk og andre tiltak.

På toppen av dette har vi potensialet for biogass, der direktør Håvard Wollan i Biokraft opererer med et norsk potensiale for biogass fra avfall/ husdyrgjødsel etc. på 11-13 TWh. Biogass kan brukes til skip og fly og erstatte en del av den planlagte produksjonen av hydrogen til slike formål.

• • Energiøkonomisering kan bli en viktig del av elektrifiseringen av Norge (FVN)
  • Energi­økonomisering må bli en del av elektrifiseringen (Harvest)
  • Hva er ENØK

1.5 Norsk energipolitikk må utformes på naturens premisser

Motvind Norge utarbeidet våren 2021 en alternativ energimelding som utreder konsekvensene av vindkraft på land. Rapporten heter «Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv». 

En bredt sammensatt gruppe av fagressurser med kunnskap og tung erfaring innen energiforsyning / energipolitikk, industriutvikling, samfunnsutvikling og naturforvaltning har bidratt til rapporten. Rapporten peker ut en radikalt annerledes retning for norsk energipolitikk og kommer med anbefalinger som avviker sterkt fra konklusjonene i regjeringens stortingsmelding «Energi til arbeid» som ble fremlagt 11. juni 2021. Noen av anbefalingene er:

• Norge kan fullelektrifisere fastlandet og drifte kysttrafikken innen 2050 uten ytterligere bygging av vindkraft. Samtidig kan landet ha store mengder fornybar energi tilgjengelig for ny industri. Dette er basert på prognoser fra NVE, Statnett og SINTEF og inkluderer satsing på biogass.
• Ideen om «hydrogensamfunnet» er lite hensiktsmessig for Norge. Hydrogen kan være aktuelt som råstoff i industrien, men for de fleste andre bruksområder vil satsing på hydrogen resultere i sløsing med verdifull kraft som kunne bli brukt med bedre klimaeffekt.
• Videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land må stanses. Det gir økte klimautslipp og sterk prisstigning på strøm. Dette gir igjen fare for utflagging av industri og åpner for at vindkraft på land kan bygges uten direkte subsidier.
• Framtidig energipolitikk må se norske energiressurser som en viktig felles ressurs. Disponering må underordnes nasjonale hensyn, og ikke styres ut fra hva som tjener kraftbransjen. Da utvikles en energipolitikk som sikrer konkurransekraft, med en god avveining mellom hensyn til klima, til naturmangfold, til næringsliv og til befolkningens livsvilkår.

 

2. Derfor sier jeg nei til vindkraft

Naturen ødelegges i stor skala.

Både mennesker og dyr er en del av naturen. Natur omfatter både land og hav og vi har ansvar for å ta vare på begge deler. Fortsetter vi å øke forbruket og bygge ned naturen, ødelegger vi livsgrunnlaget vårt.

• Restaurering av natur må aldri bli et argument for å bygge ned natur.
  Vi har bygd strømkabler, motorveier, vindkraftanlegg og hyttefelt. Det er bare rundt 10 prosent villmark igjen i Norge (NRK).
• Stadtlandet: «Naturen blir øydelagd så brutalt at den ikkje kan restaurerast» (FT)
• Betaler prisen for vindkraft: Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus m.fl. (Naturvernforbundet)
• Skal vi ofre kyst- og fjellnaturen vår for kortsiktig profitt? (Nationen)
• Når vindkraft skaper avsky for klimakampen (Harvest)
• Elektrifisering kan true både natur og klima (Rune Lødeng, Seniorforsker, SINTEF)
• Vi kan unngå virussykdommer ved å la naturen være i fred (Aftenposten)
• Hva er naturen verdt? Fungerende natur er grunnlaget for vår eksistens (NRK, Hessen og Sverdrup-Thygeson)
• Vindkraft og industrilandskap (Naturvernforbundet)
• Er vindkrafta «grøn»? Innspel til EU (Naturvernforbundet)

2.1 Vindkraft krever mer areal enn industri, byer og tettsteder til sammen

I april 2020 var det så langt gitt 88 konsesjoner til vindkraftutbygging. Snittarealet pr. konsesjon er ca. 20 km2. I Norge har man tatt 1760 km2 fra landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) til vindindustri. Dette arealet er over 10 ganger så stort som det samlede industriarealet i Norge, som er på ca. 168 km2. Det samlede by- og tettstedsarealet i Norge er på 1138 km2. Arealet til vindindustri er altså større enn både industri, by- og tettstedsarealet til sammen. Rapport om vindkraft til KS v/ Asplan Viak

• Vindkraft på land: Et oppsiktsvekkende arealforbruk (energiognatur.no)
  I løpet av få år har vindkraften forbrukt like mye areal som 100 år med hyttebygging.
• Dersom vindindustrien får det som de vil, er dette bare begynnelsen. Målet er 40.000 turbiner.
• Hvor store areal beslaglegger vindkraftanleggene? (Harvest)
• NVEs oversikt over vindkraftverk i Norge: Se konsesjonsdatabase og nøkkeltall (NVE)

2.2 Vindkraftverk bygges i naturområder som er lite egnet

I 2019 leverte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet en plan over områder de mente var egnet for vindkraft. De valgte samtidig vekk områder som ikke ble regnet som velegnede, og som bl.a. Miljødirektoratet mente måtte vernes på grunn av fugler eller viktig og sårbart naturlandskap. Alle vindkraftverk som bygges nå, fikk konsesjon før NVE og Miljødirektoratets rapporter ble skrevet. Mange har også fått godkjent de siste papirene i etterkant. (Kilde: VG)

– Norge har bygget vindkraft på feil steder (WWF, nov 2020)
– STØLSHEIMEN: Norsk Vind planlegger Europas største vindpark (TU)

2.3 Fjell ødelegges

Det sies at Norge er godt egnet til vindkraft pga. gode vindressurser. Men det er ikke tatt hensyn til at mesteparten av vindkraftutbyggingen foregår i urørt natur.
Fjell sprenges vekk og landskapet blir ugjenkjennelig. Hver turbin krever en halv fotballbane til oppstillingsplass. Det må lages milevis med 10 meter brede anleggsveier helt opp på fjellene. Veiene er rettest mulig for å kunne frakte gigantiske turbiner; her er ingen hårnålssvinger som hensyntar natur og terreng. Tårnene fundamenteres i store klosser av armert betong som sprenges ned i fjellet. Urørt natur gjøres om til enorme industriområder. Landskapet stykkes opp. Sprengte fjell kan ikke restaureres. (Naturvernforbundet)

2.4 Myrer ødelegges

Når myrer ødelegges av vindindustri, frigjøres store mengder lagret CO2. Karbon tilsvarende 250.000 tonn CO2 kan lagres torva på bare én kvadrat­kilometer myr. I tillegg til å lagre karbon er myr rasteplass for fugler og levested for mange planter og dyr. Myr demper også flom og renser vann. Hvorfor er myr viktig? (Sabima)

«Etter departementets vurdering vil det (…) ikke skje noen utslipp av klimagasser fra myren som følge av etablering av Andmyran vindkraftverk.» Ikke engang utbygger er enig i det. (Harvest)

– Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror (NRK)
– STADLANDET: Gravemaskinene graver seg stadig nærmere myrlandskap av internasjonal verdi i arbeidet med tilkomstvegen til «Okla»
– TYSVÆR: Macquarie Group (australsk eier) ødelegger myr på Årvikfjellet
– Dei grev i myrlandskap som 4-åringar i sandkassa til besten (Fjordabladet.no)
– Vern av myr gir betydelig klimagevinst (Nationen)

2.5 Skog ødelegges

I FINNSKOGEN blir gammelskogen valset ned og byttet ut med betong, sprengstein og vindturbiner. Kongeørn, hønsehauk, tretåspett, storfugl, orrfugl, jerpe, spurveugle og en rekke andre fugler er i fare. Disse områdene er viktige også for arter som kan slå seg ned her i fremtiden, som f.eks hubro eller lappugle. Området vil være helt uinteressant hvis det gjøres om til et industrianlegg. Uinteressant vil det også være for turister og andre som kommer langs Finnskogleden.

– Vindturbiner ødelegger Finnskogleden (Harvest)
– Ulovlig vindkraftverk bygges i Finnskogen. Dette er grov miljøkriminalitet (NRK)
– Nei til vindindustri i Finnskogen, Hedmark (Lokal Facebook-gruppe)

2.6  Livet i hav og elver trues

Elver
Kraftselskap må skru vannkraftverkene raskt av og på for å balansere ustabil vindkraft og kjøp/ salg av kraft gjennom utenlandskabler. Effektkjøring sliter på vannkraftverk og ødelegger livet i elvene. Når kraftverk stenges raskt ned, strander fiskeyngel og andre arter på tørt land. Når vannet settes raskt i gang, spyles yngel, krepsdyr mm. vekk. Effektkjøring gir også raske temperaturendringer i vannet, noe mange arter ikke tåler.

– Om effektkjøring (Store Norske leksikon)
– Krafteksport og effektkjøring av norske vannkraftverk (Trønderbladet)
– Utenlandskabler og vindkraft ødelegger elvene (Tidens krav)

Havvind
– Skal vi rasere kysten vår? (Klassekampen)
– Kysten er ikke uoppdaga land (Nationen)
– Strandet av støy (Aftenposten)
– Utviklingen innen havvind går i feil retning (Aftenbladet)

Les mer under emnet «havvind» i nasjonal FB-gruppe om vindkraft

 

Natur- og miljøskadelig produksjon av vindturbiner.

En vindturbin med tårnhøyde på 87 meter og vingespenn på 117 meter trenger i gjennomsnitt 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium (ngu.no)

2.7 Gruvedrift og utvinning av sjeldne jordarter.
2.8 Barnearbeid.
2.9 Giftig, radioaktivt avfall

• Både vindturbiner, el-biler og smarttelefoner krever utvinning av sjeldne jordarter. Gruvedrift og utvinning er meget miljø- og naturskadelig.
• Dysprosium og neodymium utvinnes i hovedsak i Kina. Giftpølen Baotou i Indre Mongolia / nordlige Kina har blitt et av verdens mest forurensede områder. Sterke kjemikalier lekker ut i naturen og forårsaker ødelagt miljø, sykdom og død.
• I Kongo arbeider barn ned til 4 år under forferdelige forhold for å utvinne kobolt.

«Anything we planted just withered, then our animals started to sicken and die.
People too began to suffer. Dalahai villagers say their teeth began to fall out, their hair turned white at unusually young ages, and they suffered from severe skin and respiratory diseases. Children were born with soft bones and cancer rates rocketed.»

– «Grønn» teknologi fra en giftpøl (NRK)
– Kinas kreftlandsbyer (NRK)
– Dette kreves for å elektrifisere et lands bilpark (ABC nyheter)
– Rare-earth mining in China comes at a heavy cost for local villages (The Guardian)
– Ingen vindkraft uten metaller (Geo365.no)
– Advarer mot overforbruk av metaller og sjeldne jordarter fra land med dårlige arbeidsforhold (TU)
– Mener Norge må øke gruvedrift og naturinngrep i jakten på metaller (NRK)
– Advarer mot miljøskader av fornybarsatsing (ABC nyheter)
– Ikke nok metaller til fornybarsatsing – må stole på Kina (ABC nyheter)
– Toxic Lakes and Radioactive Waste (Institute for Energy Research)
– The Search For Rare Earths (YouTube) – Se sak delt på Facebook
– Det vi nå er vitne til, har ingenting med grønt skifte å gjøre (Ranano)
– Grønt skifte: En ferd mot sorte hull? (Finansavisen)

 

Levetid, utslipp, opprydning, gjenvinning.

2.10 Vindturbiner har kort levetid (12 – 20 år)

• Vindturbiner har i beste fall levetid på tjue år. Norge har svært gode vindforhold, og dermed øker slitasjen på turbinene. Vi kan derfor ikke forvente lengre levetid enn 10-15 år, som i England. Kilde: The Telegraph (se utdrag her).
• «Et turbinblad har under gunstige forhold en beregnet levetid på ca. ti år. Vestlandsk drittvær er ikke gunstige forhold. En av grunnene til den korte levetiden er store mekaniske påkjenninger.» (Fjordenes tidende)
• Vindturbiner lager mer enn dobbelt så mye strøm det første leveåret som etter 15 år.(The Telegraph) (se utdrag her)
• Kort levetid øker kostnadene fordi flere turbiner må produseres. Du og jeg må betale utskiftning av turbiner over strømregningen.

2.11 Turbinblader kan ikke resirkuleres

• NVE anslår at vi må håndtere 60.000 tonn utrangerte turbinblad som ikke kan resirkuleres (Vårt Land). Bladene må brennes, stappes inn i fjell eller kastes i naturen, enten ved nedgraving eller lagring i deponier. Norske deponier er snart fulle. Vi kan ikke eksportere avfallet til andre land. Alle «løsninger» er dårlige, både for natur, miljø og klima.
• Politikere kræver handling: Rester fra vindmøller dumpes i jorden
• 60.000 tonn: Vindkraft kan skapa søppeltrøbbel (Vårt Land)
• Gamle vindkraftverk blir «verdiløse» søppelberg (TU)
• Danmark: 2000 tonn rotorblader graves ned (ing.dk) – Se samme sak i TU
• 250 tonn vindturbinavfall graves ned i dansk jord (TV2 Øst)

2.12 Ingen planer eller penger til å rydde opp

• Vindindustrien har verken planer eller penger for å rydde opp, og naturen er ødelagt for alltid (NRK). Dersom eierne går konkurs er det grunneierne som sitter igjen med ansvaret for opprydning. Det koster ca. 1 million å rive en vindturbin. Det er mange eksempler (bl.a fra Sverige) på at vindkraftverk går konkurs og ikke makter å ta regningen for å fjerne turbinene. Utrangerte turbiner blir da stående som vindkraftkirkegårder. I Norge må ikke eierne fremlegge økonomisk garanti for å ta ned vindturbinene før etter det 12. driftsåret (Meld. St 28 s. 44.)
• Frykter «spøkelsesanlegg» i norsk natur (BT)
• Dersom skytefeltet på Dovre kostet 500 millioner å «reparere», hvor mange hundre milliarder vil det koste å tilbakeføre naturen etter de nesten 100 vindindustriområdene – for det er vel planen når konsesjonene går ut? Og hvem skal betale regningen etter de utenlandske eierne? Kommunene? (Vårt Land)
• Restaurering av natur må aldri bli et argument for å bygge ned natur. Vi har bygd strømkabler, motorveier, vindkraftanlegg og hyttefelt. Det er bare rundt 10 prosent villmark igjen i Norge (NRK)

2.13 Avskalling, mikroplast, forurensning av drikkevann, Bisfenol

Et turbinblad har en topp hastighet på 300-350 km/t. I møte med regn, snø og hagl slites turbinbladene ned og det blir slått løs små og store biter av glassfiber og epoksy i naturen. på Guleslettene kan 720 tonn med mikroplast bli spredt i naturen rundt anlegget. Om bare 10 prosent havner nær Sagavannet, vil 72 tonn mikroplast kunne havne i florøfolket sitt drikkevann.

Vingene på vindturbiner inneholder Bisfenol A som skader forplantningsevnen til både mennesker og dyr. Stoffet finner nå veien ut i våre drikkevann, vassdrag og havområder i stadig større mengder, skriver Norges Miljøvernforbund til EUs kjemikalieregister ECHA/REACH.

– Epoxy og Bisfenol A – Alarmerende tall om utslipp fra vindkraftverk (Motvind Norge)
– Advarer mot forurensning på Frøya
– Spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til olje- og energiminister Tina Bru om vindkraft og drikkevann (regjeringen.no). Se samme sak i BT
– Vindkraftutbygging og drikkevannskilder (Firdaposten)
– Mikroplast fra vindkraft (Firda)
– Drikkevannet er ikke alvorlig forurenset av vindkraftutbygging (NRK)
– I USA er det funnet mikroplast i regndråper
– Mikroplast påvirker dyr som lever i jorden

2.14 Oljesøl

Turbiner inneholder 1500 l hydraulikkolje og 1000 l girolje. Det er stor fare for oljelekkasjer og forurensning av drikkevann og grunnvann. (NMFs Miljømagasinet nr. 1-2019)
– I Norge skjedde dette på Kvaløya i 2018
– På Frøya er det fare for forurensning av drikkevann
– Lege: Ikke puss tennene med dette vannet

2.15 Brannfare og lynnedslag

I Norge har det vært flere branner i vindturbiner, bl.a: Fitjar i 2015, Nærøy i 2019. Det er ikke mulig å slokke slike branner, skriver Avisa Nordhordland.
– Wind turbine in Oswaldtwistle causes fire overnight
– Må byte rotorblad etter lynnedslag (Firdaposten)

2.16 Velt av turbiner og løse deler

Kraftig vind kan vi bremsesvikt slik at vindturbiner velter. Deler kan løsne fra turbinene. Dette har skjedd i hele verden, bl.a. Sverige, Danmark, Skottland, England, Tyskland, Japan.

– Vindturbin kollaps i Danmark (nettavisen)
– Blade of a wind turbine broke off and crashed into a corn field
– Vindturbin kollaps i England (TU)
– Vindkraftanlegg stengt pga. løse turbindeler (BBC)
– Googles flyvende vindturbin-drags havarerte utenfor Karmøy
– Mer om kollaps av vindturbiner

 

Klimaregnskap: Vindkraft reduserer ikke CO2-utslipp

2.17 Vindkraft er negativt for klimaregnskapet

Produksjon, frakt og montering av vindturbiner medfører store CO2-utslipp. Kort levetid og det faktum at effektiv produksjon kun foregår 30% av tiden, gjør ikke saken bedre. Vi slipper ut mer CO2 ved å bygge vindkraft, enn om vi hadde latt være. (Kilde: Vindkraft – Sparer vi CO2? Film v/ Norges Miljøvernforbund)

Vindindustri bygd i myr vil bruke 60 år på å generere nok fornybar energi til å dekke inn CO2-utslippene, kun beregnet ut fra naturtypen som ødelegges. CO2-utslipp fra produksjon, frakt, anleggsarbeid og vedlikehold er ikke tatt med. Et gasskraftverk vil belaste klimaet mindre enn vindkraftverk bygd i myr. (NMFs Miljømagasinet nr. 1-2019, s. 12-15)

2.18 Vindturbiner gir økt temperatur og påvirker klimaet

• Vindturbiner fører til oppvarming (Harvard-rapport) (abcnyheter.no)
  «Overgang til vindkraft er i løpet av det første århundret verre enn kull og gass, viser en ny amerikansk forskningsrapport»
• Vindkraftens klima-påvirkning vil øke jo flere turbiner som installeres (Harvard-studie)

2.19 Utslipp av klimagassen SF6

Klimagassen SvovelHexaFluorid (SF6) brukes som isolator i elektriske komponenter i vindturbiner. SF6 bidrar til drivhuseffekten, og brytes ikke ned. Lekkasje av SF6 bidrar negativt til klimaregnskapet.
– Wind farms and SF6 greenhouse gases (BBC)
– Climate change: Electrical industry’s ‘dirty secret’ boosts warming (BBC)
– Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6 (TU)

 

Folkehelse.

CANADA: Down Wind er en dokumentar om hvordan lokalbefolkningen lider pga. vindindustri. Det omhandler store helseproblemer, søvnløshet, depresjon, sorg mm.

«Everyone knows wind turbines are pummelling rural population’s health, but the only recourse offered anymore is through the courts… not an option for most unless you have a safe place elsewhere to live, bottomless pockets of cash, and decades left in life to fight.» Ontario Wind Resistence. Les også: Dyr grønn lærepenge i Canada

2.20 Støy, infralyd / lavfrekvent støy, vibrasjon

Vindturbiner produserer støy, infralyd og vibrasjon. Eksponering for lavfrekvent støy fører til helseplager for både mennesker og dyr. Eksponering for infralyd i er ikke påkrevd i støysone-kartet i konsekvensutredningene for vindkraftanlegg.

La Naturen Leve ba for noen år siden Folkehelseinstituttet (FHI) om å sammenstille kunnskap om temaet vindkraft og folkehelse. De svarte at de gjerne skulle gjort det, men de hadde ikke ressurser til det. (Harvest)

I 2020 svarer Folkehelseinstituttet (FHI) Lisa Svalestad i Egersund som har fått Norsk Vind AS sitt kraftverk 500 m fra huset: «Vi er lei for at du på toppen av støyplagen fra den hørbare støyen er påført frykt for virkninger av infralyd fra vindturbiner. FHI vurderer at det ikke er grunnlag for en slik frykt.» FHI-info om støy fra vindturbiner er oppdatert i 2015 (!)

I NVEs veileder for støy fra vindturbiner i 2012 stod det: «Plagegrad: Det er viktig å merke seg at en del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone.» Arne Olsen i NVE likte dette dårlig. Han ble stadig svar skyldig når folk tok det opp på folkemøter. I januar 2013 ble paragrafen fjernet fra veilederen. (KSU.no)

Sykdom forårsaket av lavfrekvent støy kalles vibro acoustic disease (VAD). Infralyd er uhørlig, men støyen går gjennom vegger i hus og gir kroppen langsomme vibrasjoner med mulige helseplager som konsekvens. Disse er nevnt:

• Hjerteproblemer. Fortykning av kardiovaskulære strukturer i hjerte, hjerteventiler, lunger og blodårer. Forsterket vekst av collagen og elastan i hjertehinnen, blodårene og lungene, som kan føre til infarkt i blodårene og pustevansker pga. fortykkede cellevegger i lungene.
• Epileptiske anfall
• Reduserte kognitive ferdigheter
• Synsforstyrrelser
• Hjernesvulster og hjerneslag
• Kvalme
• Depresjon

– Om infralyd (Norsk forening mot støy)
– Lever i duren fra vindturbinene (Dalane Tidende)
– Vindkraft og lavfrekvent støy kan påføre mennesker store helseskader (Namdalsavisa)
– Lege Steven Crozier om infralyd (KSU.no)
– Helsa kan påvirkes av støy fra vindkraftverk (froya.no)
– Noise from wind turbines and risk of cardiovascular disease (Folketinget, Danmark)
– Måling og beregning av vindturbinstøy (Veileder fra Miljødirektoratet, s. 279)
– NMFs Miljømagasinet nr. 1-2019
– Støy fra vindkraftverk – en lite påaktet helsefare (La naturen leve)
– Farmers Victorious in Landmark Legal Battle Over Wind Turbine Noise
– 1980-tallet: Det amerikanske forsvaret investerte i infralyd som våpen
– Wind turbines do produce noise and infrasound – but the link to ill-health is far from clear (UNSW)
– Lecture on Infrasound by Dr Mariana Alves-Pereira
– Dr. Pereira: Infrasound and low frequency noise
– Seismologists: Wind turbines produce airborne infrasound plus ground-borne vibration “up to 6.8 miles from the wind farm”
– Infralyd kan måles i en avstand på opptil 40-60 km (Finsk studie)

2.21 Om stedsidentitet og sorg over friluftsliv og rekreasjonsområder som ødelegges

Friluftsliv er viktig for folkehelsa (regjeringen.no). Folk som mister muligheten til å nyte naturen opplever natursorg og sliter både psykisk og fysisk. Urørt natur er dessuten en verdi i seg selv og noe vi mennesker trenger for helse og trivsel.

Folk i Norge føler sterk kjærlighet til sine hjemsteder, sin jord og sin natur. Når naturen og stedet du bor på blir ødelagt, blir også noe ødelagt inni oss.

– «Jeg vil bo her til jeg dør. Jeg elsker dette stedet; for meg er det begynnelsen og slutten på alt, og alle andre steder føles som ingensteds.» (Harvest)

– Et siste farvel til Sørmarkfjellet
Jeg mente jeg hadde sagt farvel til min gode venn gjennom så mange år, men følte så sterkt i dag at jeg måtte tilbake. Bare en aller siste gang…

– Pappa, ta igjen vinduet, skogen bråker
Jeg kan ikke lenger la vær, jeg kjenner jeg er i opprør og er engstelig…Det sitter som spikret, ordene fra en engstelig far som har fått vindturbiner like i nærheten av sitt hjem…På landet i stille omgivelser, jenta får ikke sove, hun ber pappa om å lukke vinduet som vender mot skogen. De har fått vindturbiner i sine nære omgivelser og hun ber pappa om å lukke vinduet fordi skogen bråker. Jeg får vondt når jeg hører sånn.

2.22 Iskast, ising og avising

• Iskast: Vinterstid flyr dødelige isklumper fra turbinbladene i stor fart. Fareskilt er satt opp i vindkraftanleggene. Mennesker kan lese, men det kan ikke dyr.
• Ising: Vinterkulde satte vindturbiner ut av spill i Texas (Dallasnews)
• Avising: Vindturbiner avises med varmt vann (Nettavisen)

2.23 Skyggekast om dagen – blinkende lys om natten

Skyggekast er rytmiske lys- og skyggevekslinger forårsaket av rotorbladene på vindturbiner som sveiper foran solskiven og fremkaller sjenerende blinking. Skyggekast er en alvorlig plage for de som bor nær vindkraftverk og blir rammet av dette. Se video av skyggekast

Om natten blinker turbinene og er synlige på lang avstand. Det er aldri fred å få.

2.24 Visuell forurensning

Mange tror at motstand mot vindkraft handler mest om at «de ser stygge ut» og «ikke passer inn» i naturen. Hadde det enda vært så vel at dette var det eneste problemet med vindkraft! Vel, i tillegg til alt annet så er vindturbiner også visuelt forurensende. Vi søker naturen for å få fred og ro. Stille natur er balsam for sjelen. Vindkraftanlegg med gigantiske vindturbiner er industriområder. Turbinene er i stadig bevegelse, blinker og gir skyggekast. De kan sees på 5 mils avstand. Dette er ikke «parker» hvor folk kan nyte naturen. Vindindustrianlegg er ødelagt natur.

Dyrelivet trues: Insekter, fugl, flaggermus…

2.25 Fugler drepes

Vindkraft dreper sjeldne, rødlistede og truede fuglearter. Vindkraftanleggene etableres ofte tett opptil fuglereservater, trekkruter osv. Anleggsarbeid og sprengning i hekketiden får ingen konsekvenser.

«Èn dags befaring i et område på 30 km2 i delvis krevende turterreng, for å innhente kunnskap i et område som ikke har blitt kartlagt på 30 år, er helt uakseptabelt, og må betegnes som useriøst». Norsk Ornitologisk Forening

Noen av fugleartene som trues av vindindustri i Norge:
– Hubro
– Lundefugl – planlegger havvind ved fuglefjellet på Runde
– Kongeørn
– Smølalirype
– Orrfugl og storfugl
– Trekkfugler – Vindkraft på Bremangerlandet, Haramsøy, Skorveheia, Runde

IRLAND: 40 % nedgang i populasjonen av mange sjøfuglarter ved Isle Of Man

“Katter dreper også fugl”
– Blir vindkraft mer naturvennlig av at norske katter dreper 7 millioner fugler i året? Norsk Ornitologisk Forening

2.26 Insekter dør i tonnevis.

I Tyskland dreper vindturbiner 1200 tonn insekter ÅRLIG. Når turbinblader dekkes med døde insekter kan effekten halveres. Bladene rengjøres med miljøskadelige rensemidler og helikopter.

– Vindkraftverk påvirker trolig ikke det totale antallet insekter i Norge i særlig grad. Likevel anbefaler forskere å vurdere effekten før vindkraft bygges ut (forskning.no)
– Meitemark: Seismic vibrations cause Diplocardia earthworms to emerge from the soil

2.27 Flaggermus drepes

«Vi har 13 flaggermusarter i Norge og seks av disse er rødlistet. Det er kjent fra utenlandske studier at både trekkende og stasjonære flaggermus påvirkes av vindkraft.» (Miljødirektoratet)

Lenker:
– Vindturbiner knuser flaggermuslunger slik at det oppstår indre blødninger (TU)
– 200.000 bats are killed each year by German wind turbines

2.28 Fisk, hval, sel

– Forskere om havvind: – Truer korallrev og kan føre til at torsken navigerer feil (NRK)
– Vindmøller skremmer fisk og dyr i havet (forskning.no)
– Svært sannsynlig at vindturbiner i havet dreper hval
– Vindkraft ødelegger selens hørsel

 

Naturbaserte næringer og kultur rammes.

2.29 Reindrift og samisk kultur ødelegges

Tap av reindrift er mye mer enn tap av arbeid og kjøttproduksjon. Det er tap av hele den samiske kulturen.

NVEs rammeplan for vindkraft: «Den samlede belastningen som villreinbestandene møter gjennom et spekter av påvirkningsfaktorer vurderes som svært stor, og Miljødirektoratet mener derfor at ytterligere forringelse av artens leveområder bør unngås.» Likevel er det gitt 33 konsesjoner til vindkraftverk i reinbeiteområder.

Vindkraftanlegg som bygges i reindriftsområder innskrenker beiteområdene og hindrer forflytninger mellom sommer- og vinterbeitet. Mindre beiteområder fører til at antall rein må reduseres, noe som gjør at færre kan leve av reindrift. Det må også mer fôring til, noe som øker utgiftene. Reinen er sky og vár og sensitiv for støy og visuelle inntrykk.

– Rapport: «Vindkraft eller reindrift» «Forstyrrelser og hinder for rein og reindrift kan føre til vansker med gjennomføring av brunst og kalving. Dette vil gi lavere kalveprosent, større rovdyrtap, lavere slaktevekt og dårligere kondisjon hos kalver som skal bli livdyr.» 

– Hevder at et av Norges største vindkraftverk er ulovlig (NRK)
– Konflikten rundt vindkraft på Øyfjellet har toppet seg (NRK)
– Kulturlandskapet er også samisk (Vårt Land)
– Norway continues to allow the construction of wind farms on Saami land, which threatens their herding livelihoods
– Norway’s Controversial Wind Turbine Plans and Mining Put Nature and Sami Community at Risk
– Nordic wind boom means ‘life or death’ struggle for indigenous reindeer herding
– Norway’s Reindeer Farmers Sue Swedish-German Wind Power Outfit To Save Their Herd

2.30 Reiseliv og naturbasert turisme

Norsk reiselivsnæring sysselsetter rundt 175.000 og står for en samlet verdiskapning på rundt 85 milliarder kroner. NHO Reiseliv mener at vindkraft ikke må «ødelegge for arbeidsplasser som allerede skaper verdier i reiselivet. Man må heller ikke ødelegge opplevelsen for gjestene som skal nyte norsk natur og norske opplevelser i generasjoner fremover».

– Vindkraft og reiseliv kan ikke forenes. Folk vil ha naturbaserte opplevelser

2.31 Fiskerinæringen trues av havvind

Havvind planlegges i gytefeltene rett utenfor kysten, midt i matfatet vårt. Fugletrekk som passerer turbinene er utsatt.

– Vil gjøre norsk sokkel utslippsfri. Hva blir klimaeffekten? I beste fall null (Aftenposten)
– Sjokkerende planer om havvind utenfor fuglefjellet Runde (Ornitoligisk forening)
– Vindmøller skremmer fisk og dyr i havet (forskning.no)
– Equinor hensyntar ikke fiskeinteressene i prestisjeprosjektet Hywind (Norges fiskarlag)
– Skotske fiskere advarer norske kolleger om vindkraft til havs (fiskeribladet.no)
– Miljøkonsekvenser av vindkraft i havet (tronderrod.no)
– Havvind truer fisk, hval, sel mm. (se punkt 2.29)

2.32 Landbruksnæringen

Vindindustri nær husdyr ser ut til å ha mange negative konsekvenser.

In Denmark, 1,600 animals were born prematurely at a mink farm. Many had deformities, and most were dead on arrival. The lack of eyeballs was the most common malformation. Veterinarians ruled out food and viruses as possible causes. The only thing different at the farm since last year has been the installation of four large wind turbines only 328 meters away.

– Vindkraft og deformerte husdyr i Australia (World Council for Nature)
– Wind turbines = animal deaths and deformities?
– Syke hester i Aalborg, Danmark (windturbinesyndrome.com)
– Mistet 17 kalver og 15 kuer. Familien sliter med helseproblemer (Better Plan)

 

Energipolitikk: Vindkraft som strømkilde.

Innledning: Norsk energipolitikk er underlagt EU / RME / ACER.
v/ Peter Ørebech, jurist og professor ved Universitetet i Tromsø.

2.33 Vindkraft er dårlig energipolitikk

• Vindkraft på sviktende økonomisk grunnlag?
  Debatten går høyt om fremtidig energiproduksjon, men på hvilket grunnlag fatter vi beslutninger om hvilke energikilder vi skal satse på?
• Derfor er vindkraft dårlig miljø- og energipolitikk
  Det hevdes at vindkraft vil dekke et økende kraftbehov i Norge og erstatte kullkraft i Europa. Begge deler er feil. Er landbasert vindkraft viktig for den fornybare energiproduksjonen i Europa? Er den viktig i det store klimaregnskapet? Trengs den for å sikre framtidig energiproduksjon i Norge? Svaret er nei på alle disse spørsmålene. V/ Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkønomi.
• Landet som glemte sin energihistorie
  Vindkraftregimet i Norge er så historieløst som det kan få blitt. Glemt er historien om konsesjonslovene som har styrt vår vannkraftpolitikk i mer enn hundre år og sikret norsk eierskap til vår mest verdifulle ressurs, vannfallene. V/ Erling Diesen og Sverre Sivertsen.
• Energi og industripolitikk på feil spor
  Kronikk skrevet av Harald Kjeldstad, tidl. adm. dir. i SIVA.
• Vi har nok strøm – uten vindkraft og nye kabler
  Det er ingen som vil kutte de utenlandsforbindelsene vi har. Det som mange av oss er imot, er at det bygges stadig NYE kabler. V/ Hogne Hongset, forfatter, tidl. informasjonssjef i Statoil og spesialrådgiver i Industri Energi.
• Hvorfor mer vindkraft? Er det klimapolitikk eller næringspolitikk?
  Vindkraft handler om «næringspolitikk underlagt markedsøkonomi med profitt som drivkraft, og det under dekke av å være klimapolitikk». V/ Kjell Lindberg
• Det er meiningslaust at Vestlandet går tom for straum, fordi Nordsjøen skal elektrifiserast frå land (BT)

 

2.34 Subsidier og grønne sertifikater / opprinnelsesgarantier

All vindkraft i Norge mottar direkte og/ eller indirekte subsidier:

• Via opprinnelsesgarantier / grønne sertifikater
• De får direkte investeringsstøtte og produksjonsstøtte.
• Er fritatt for ordinære offentlige avgifter
• Er i praksis fritatt for skatt til det offentlige (22 % skatt mot 59 % skatt for vannkraftverk)
• Kan laste investerings- og driftskostnader over på deg og meg, via en flerdobling av strømprisen. Det norske folk betaler for at vindkraft skal oppfattes som «lønnsom».
• Reduksjon i avskrivningstiden (5 år, mot 40-63 år for vannkraftverk)
• Gratis transport av kraften
• Eksportgarantier
• Elsertifikater

Grønne sertifikater / opprinnelsesgarantier / guarantees of origin:

• Et slag i luften: Norske politikere innførte grønne sertifikater fordi utlendingene vil kjøpe norsk vind. Konsesjoner deles ut. Vi ødelegger og selger landet vårt (TV2)
• Opprinnelsesgarantier: Statsautorisert svindel (KSU)
  Rundt 90 prosent av norsk fornybar energi selges og brukes i Norge. Likevel solgte kraftbransjen «opprinnelsesgarantier» for rundt 90 prosent av all strøm produsert i Norge til utlandet i 2019. Godtroende mennesker på kontinentet, først og fremst klimabevisste tyskere, betaler godt for «garantiene». Noen av dem tror gjerne at de får «garantert» fornybar energi, mens det fortsatt er den samme miksen av gasskraft, kullkraft, atomkraft og noe fornybart de får i stikkontakten. Dette er selvsagt god forretning for norske kraftselskaper, og like selvsagt er det ren svindel.

• Opprinnelsesgarantier: Hva er det? Hvorfor selges de? Hvem tjener pengene? (E24)
• Sannheten om opprinnelsesgarantier (stromvalget.no)
• «Garantert ren strøm» er et gigantisk bedrag (Aftenbladet)
• Hvorfor får vi vindkraft vi ikke trenger?
  Gjennom såkalt «grønne» sertifikater, stigende strømpriser og høyere, mer effektive turbiner er vindkraft på land i Norge blitt til god butikk for «vindbaronene»
• Hvorfor gikk politikerne inn for grønne sertifikater til tross for klimaekspertenes råd? (Norges Miljøvernforbund)
• Norske strømkunder tar regningen for kraftlinjer til å frakte vindkraft – som vi ikke trenger selv – til kontinentet. Vindmøllene har vi også subsidiert, med grønne sertifikater (DN)
• Bare 10 prosent av norsk kraft er fornybar – tro det eller ei (abcnyheter)
• Vindmøller i Norge er eit resultat av grøne sertifikat. SV og Senterpartiet fekk dei inn då dei skipa regjering saman med AP i 2005. (Aftenbladet)
• ECOHZ selger opprinnelsesgarantier til selskaper som vil kjøpe norsk vindkraft. Ecohz eies av Petter Stordalen / Strawberry (50,9 %), TrønderEnergi (12,4 %), Eidsiva Energi (12,4%), Nordisk Industriutvikling / Ove Gusevik (11,8%) og Troms Kraft (12%). På kundelisten står både DNB og NIKE.

2.35 Vindturbiner er en ustabil kraftkilde som krever balansekraft. Blokkering og vindskygge er også et problem. 

Vindturbiner produserer strøm i snitt 1/3 av tiden, dvs. når det blåser akkurat passe, men ikke når det er vindstille og ikke når det blåser for mye eller for lite. Vindkraftverk er derfor avhengig av balansekraft (jevn, regulerbar kraft) for at det skal være strøm tilgjengelig 24/7.

I Norge består balansekraften hovedsaklig av vannkraft. I Europa er det kull- eller gasskraft. Balansekraft gjør at vindkraft-anlegg kan dure og gå på tomgang og levere strøm ved behov. Vindturbiner krever altså strøm når det ikke er vind og de ikke kan produsere kraft selv. De får da mer eller mindre ren strøm fra strømnettet.

– Sverige sliter med spenningen i kraftnettet: Må bruke kjernekraft og oljekraftverk (TU)

– Effektkjøring sliter på vannkraftverk og ødelegger livet i elvene. I Norge må kraftselskap skru vannkraftverkene raskt av og på for å balansere ustabil vindkraft og kjøp/ salg av kraft gjennom utenlandskabler (se også 2.6)
– Jo mer vindkraft som bygges ut, jo mer fossil «balansekraft» trenger kraftsystemet for å fungere. Vindkraft er derfor en blindvei. V/ Odd Handegård.
– Krafteksport og effektkjøring av norske vannkraftverk (Trønderbladet)
– Utenlandskabler og vindkraft ødelegger elvene (Tidens krav)
– Blokkering og vindskygge har større effekt på produksjonen enn tidligere antatt (DN)
– Vindmøllene kuttet TV-signalet i to måneder (NRK)

2.36 Hele strømnettet må oppgraderes for å håndtere vindkraft

Det nordiske kraftsystemet må moderniseres og utvides for å kunne håndtere utfordringene som følger av blant annet mer væravhengig fornybar produksjon (NVE)
«Vi har i mange år sett et fall i frekvenskvaliteten i Norden – det skyldes at balanseringen av kraftsystemet har blitt stadig vanskeligere…»

Utvidelse av kraftnettet ødelegger enda mer natur. Det må lages nye kraftlinjer, trafostasjoner og knutepunkt må oppgraderes. Disse kostnadene er det du og jeg som betaler i form av økt nettleie.

Perioder med lav fornybarproduksjon er en økende utfordring for det europeiske kraftsystemet. Å la markedet løse dette uten subsidier, også kalt energy-only, vil gi store prisvariasjoner og forutsetter at aktører er villige til å redusere forbruket i perioder med knapphet på produksjon. Analyse fra Statnett

Økonomi, samfunnsnytte og profitt.

2.37 Dyrere strømregning for deg og meg

Det formelle grunnlaget for vindkraftens økonomi er tvilsomt I praksis må norske strømbrukere betale alle merkostnader i sentralnettet som følge av satsingen på vindkraft, skriver Dagens Næringsliv. Det norske folk sitter også igjen med ødelagt natur.

• Strømkundene har blitt en økonomisk og politisk salderingspost
• Automatisk måleravlesning, AMS: Nettleien skal opp og brukes som våpen (GD)
• Økonomibløffen: Folk blir lurt til å betale for naturødeleggelse (Naturfilmkanalen)
  Norske strømkunder betaler også indirekte subsidier i form av nettleie. Hver husstand må betale mellom 50 og 100 000,- i nettleie frem til 2035, totalt 11 milliarder kroner.
• Dyrare strøm med blå regjering (Aftenbladet)
• Politikerne vil satse på vindkraft. Du må betale
• Nye kraftkabler gjør slutt på billig sommerstrøm (E24)
• NorthConnect kablene er en pengemaskin for Statkraft. Statkrafts inntekter vil ikke komme fra Skottland, men fra norske strømkjøpere (Nationen)

2.38 Samfunnsnytten er mindre enn ulempene. Få arbeidsplasser og inntekter til kommunene. Enormt press på å si ja til vind.

• Ble lovet inntekter og arbeidsplasser – nå føler kommunene seg lurt (TV2)
  Flere kommuner mener at vindparkene ikke holder løfter. I Sirdal stevner de vindparken for retten.
• Vindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja
• Forskere: Lokalsamfunn tjener lite på vindkraft
  Kommuner som håpet på store økonomiske gevinster i form av kroner i kommunekassen, ble skuffet.
• 240 personer jobber med vindkraft i Norge (NRK). Til sammenligning sysselsetter reiselivsnæringen 175.000 og står for en verdiskapning på rundt 85 milliarder kroner.
• Dei bygde vindkraftverk for to milliardar. To lokale jobbar lyser dei ut. Det var det vi fekk (Firda)
• Menneskene sitter igjen med fortvilelsen og kommunene med problemene (BT)
• Hvem betaler for opprydning når vindturbinenes levetid er omme? Grunneierne? Kommunene?  Det koster ca. 1 million kr å rive en vindturbin. (se pkt. 2.10, 2.11, 2.12) 
• De flesta vindkraftverk går mot konkurs
• Vindkraft er en stor feilsatsing (Aftenposten, 2011)

Vindkraft er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når det blåser mye er tilbudet ofte større enn etterspørselen, og dermed er prisene tilsvarende lave. Når det ikke blåser er etterspørselen større enn tilbudet og prisen ofte høy. Altså må man selge strømmen billig når det er mye vind, men ha lave inntekter når det er vindstille og prisen er høy. Det sier seg selv at dette ikke er verken samfunns- eller bedriftsøkonomisk forsvarlig.

Enkelte vindkraftverk leverer relativt lite energi, men gjør likevel ubotelig skade, slik at kostnad og konsekvens av utbygging blir uforholdsmessig stor i forhold til gevinsten. Haramsøya, Okla og Øyfjellet er tre meget gode eksempler på dette.

 

2.39 Utenlandske eiere tar pengene ut av Norge

Motvind Norge skriver: «Om lag 80 % av vindkraftverk i drift i Norge er solgt til utenlandske selskaper. (…) Salget skjer gjerne rett etter at konsesjon er innvilga og før bygginga tar til. Dette gjør at norske vindkraftselskaper kan drive fram langt flere anlegg enn de har kapital til å realisere, og at eierne kan gjøre store fortjenester på salget. Et anlegg kan ofte selges for flere hundre millioner og det er eksempel på at enkeltpersoner har tjent over hundre millioner kr. Lista over konsesjonssøkere viser et stort konglomerat av selskaper.

– Midtfjellet Vindkraft AS fikk nye utanlandske fond som eigarar
Først lager man et norsk selskap. Når alle konsesjoner med subsidier og skattelettelser er på plass, bygger man. Deretter selger man til utenlandske investeringsbanker og fond.

– De utenlandske eierne drar inn millioner før vindparken har åpnet (TV2)
– Utenlandske selskap styrer norsk vindkraft (NRK)
– Nesten alle nye vindkraftanlegg er eid av utenlandske selskaper (NRK)
–  Fortum selger tre norske vindkraftverk til Credit Suisse / Sveits (TU)
– Tysk vindkrafttopp med klar melding til lokalbefolkningen: – Vi bygger uansett (Nettavisen)
– Andmyran: Tysklands ambassadør ville påvirke regjeringens vindkraft-nei (NRK)
– Avslørt: Maktkamp, milliarder og grove anklager i vindkraftfylket Rogaland (SA)

2.40 Skatteparadis

– Vindparadiset: Inntekter fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien (TV2)
– Penger forsvinner til skatteparadis (TV2)

2.41 Store norske aktører som burde tenke BÅDE natur og miljø støtter naturødeleggende vindkraft. Avkastning og profitt kommer først.

– Pensjons-selskapet KLP investerer tungt i vindindustri i Nord-Odal. «Fordi verden trenger mer fornybar energi», sier selskapet. De skriver at de er opptatt av bærekraft og å skape trygghet for dagene som kommer. Men det viktigste er nok å sørge for at eierne (norske kommuner) får god avkastning på pensjonsmidlene.

– KLP samarbeider tett med Zero, som av mange anses som en del av miljøbevegelsen. Organisasjonen samarbeider og finansieres av blant annet vindkraftbransjen, og er en meget aktiv forkjemper for landbasert vindkraft i Norge. I denne filmen uttaler Zero-leder Marius Holm: «Det er ikke noen tvil om at klimaendringer er den største trusselen vi står overfor både når det gjelder levevilkår for mennesker og for biologisk mangfold og naturområder». FNs omfattende rapport om naturens tilstand fra 2019 slår klart fast at tap av natur / endret arealbruk er den største trusselen mot jorden (se også punkt 1.1).

 

Vindindstriens fremgangsmetoder.

2.42 Habilitet: Tette bånd mellom aktører på begge sider av bordet

• Multiconsult skal vurdere om konsekvensutredninger er gode nok
  Heikki Holmås har en lederrolle i Multiconsult. Samtidig har han styreverv i Norwea, som har som mål å fremme norsk vindkraft. Holmås blander roller (NRK)
  
• Sår tvil ved habiliteten til energidirektør Tormod Eggan. Han var fra 1997 til 2012 seksjonssjef i konsesjonsavdelingen i NVE, og direkte involvert i saksbehandlingen av Sørmarkfjellet vindpark. I 2012 ble han energidirektør i Trønderenergi med ansvar for de samme konsesjoner han selv hadde vært saksbehandler og seksjonssjef for.
• Vindturbiner og habilitet: – Her er nok ordføreren på meget tynn is
  Det kan stilles spørsmål ved habiliteten både til ansatte i NVE og konsekvensutrederne. De ansatte i NVE godtar ofte endringsønsker fra utbyggerne, enten det nå gjelder høyde på turbiner, plassering eller veier / infrastruktur knyttet til anlegg.

2.43 Hemmelighold

– Konsesjonssøkere inngår hemmelige avtaler med grunneiere. Taushetsklausul og truer med ekspropriasjon allerede ved det første møte.

– Nordkraft A/S: Planla utbygginger «som de foreløpig holder skjult for offentligheten»

– Vi sat med pistol mot tinningen: «Skriv under ellers blir eiendommen din ekspropriert»

– Konsesjonen på Smøla ble forlenget i 2019 uten at saken ble sendt på høring. Dette til tross for at Bernkonvensjonen har bedt Norge vurdere å stenge turbinene etter endt konsesjonstid i 2026, og se på mulighetene for å restaurere landskapet (KSU)

– Kommunikasjonssjef Hammarqvist i Eolus skrev «eventyrfortelling» om vindkraftverket Øyfjellet i Vefsn. Hogne Hongset skrev tilsvar, men Dagbladet sa nei til å publisere (KSU)

2.44 Vindindustri overkjører lokaldemokrati og lokalbefolkning. Lokalsamfunn og familier splittes.

Vindkraftutbygging tvinges gjennom uten aksept fra de som bor i lokalmiljøene. Sannheten om vindkraft går opp for stadig flere. Fortvilte mennesker blir vitne til at hjemstedet deres raseres, og de må leve med konsekvensene. Konfliktnivået er høyt og eskalerende. Kommuner som først sa ja kan ikke ombestemme seg, selv om det viser seg at de ender opp med noe helt annet enn de opprinnelig sa ja til for 15 år siden: Høyere turbiner, endringer i plasseringer, i tilkomstveier osv.

• BREMANGER: Kraftselskap havnet i tidsnød da kommunen sa nei: Ber staten gi klarsignal for omstridt vindkraftverk (BT)
• Ber regjeringen gripe inn mot vindkraftutbyggere: Ordførere i seks kommuner rundt Sognefjorden krever respekt for nei-vedtak (BT)
• Vindindustrien ødelegger miljøet og gir lite eller ingenting igjen til kommunen (NRK)
• «Vann er ikke anerkjent som like grønt som vind. Dessuten ønsker vi å bruke «Powered by wind power» i markedsføringen vår», sa Torstein Dale Sjøtveit i Freyr til folket
• De sier at de redder klimaet og verden, men har nok bare seg selv i tankene. Her er det store penger å hente (Rana blad)
  
• En kamp mot vindmøller (NRK)
  I Trøndelagsbygda Flatanger har politiet kjørt sambygdinger på glattcelle.
• Folkesvik, folkeopprør og løgner fra Zero (Naturfilmkanalen)
• Vindkraft-Zephyr tramper på demokratiet (Namdalsavisa)
• Fritt frem: Vindanlegg ble tre ganger større enn oppgitt (DN)
• Vindindustrien driver beinhard business – gjemmer seg bak klimasaken (Firdaposten)

2.45 Hemmelige støyavtaler. Redusert eiendomsverdi. Ingen erstatning

Folk i utkant-Norge som bor nær vindkraftanlegg får eiendomsverdien redusert med opp til 45 %. Dette går altså direkte ut over enkeltmenneskers økonomi. De får ingen erstatning av vindindustrien. Dette skjer kun fordi de er så uheldige å ha fått et vindkraftverk som nabo.

• Sa nei til støyavtaler – ender i retten (VG)
• Regjeringen om støyavtaler: − Det er bare å si nei (VG)

Se også: Emnet «Vindindustriens fremgangsmetoder» i Nasjonal FB-gruppe mot vindindustri

Tillit til demokrati og forvaltning

2.46 Kommunal vindkraft-kannibalisme

Folket på Haramsøya ber Viken Fylkeskommune om nåde
Viken fylkeskommune vil få inntekter fra utbyggingen på Haramsøya. For at Viken fylkeskommune skal få velferd og goder må altså lokalbefolkningen på Haramsøya ofre øya si, naturen, friluftsområdet, fuglelivet, trivselen sin og helsa si for.

2.47 Svekket tillit til politi, demokrati, myndigheter, politikere, rettsvesen.

– Appell fra folket på Frøya til Erna Solberg
– Med makt og politiaksjoner skal landet øydast. Haramsøya 11. juni 2020
– Grunneier Thue tauet bort og arrestert av politiet på Haramsøya (NRK)

Se også: Emnet «tillit til demokrati og forvaltning» i Nasjonal gruppe mot vindindustri

2.48 Energiloven overstyrer b.la Plan- og bygningsloven

– Ordførar: – Horribelt at ikkje plan- og bygningslova gjeld i vindkraftutbygging (nationen)
– Naturmangfoldsloven overkjøres
– Dyrevelferdsloven overkjøres

Norges Lover, paragraf 112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Høringssvar som påpeker mangler eller store konsekvenser for mennesker, natur- og/ eller dyreliv blir ikke tatt til følge, da mantraet til NVE og OED er at samfunnsnytten oppveier konsekvensene. Det virker dermed som at norsk lov ikke gjelder for vindkraftutbyggerne.

 

Kunnskapsgrunnlag, forskning, utredning og medier

2.49 Mange konsesjoner er gitt på feil grunnlag.

Konsekvens for natur og folk er ikke hensyntatt. Utbyggere leier inn konsulenter som foretar kjappe vurderinger i utbyggers favør.

• Nøkkeltall om vindkraft, konsesjonsdatabase, vindkraftverk i Norge (NVE)
• Multiconsult skal vurdere om konsekvensutredninger er gode nok
  Heikki Holmås har en lederrolle i Multiconsult. Samtidig har han styreverv i Norwea, som har som mål å fremme norsk vindkraft. Holmås blander roller (NRK)

STAD:
– Regjeringen vurderer om kontroversielle vindkraftverk kan stoppes (NRK)
Fylkesmannen varsla om alvorlige faktafeil i siste rapport, men NVE og Olje- og energidepartementet gav likevel konsesjon.

– Sogn og Fjordane Energi og NVE blir avkledd for å ha endra naturverdiar mot fagfolka sine protestar for å bygge vindkraft (NRK TV) 

– Hyret inn nye konsulenter – naturen på Stad mistet verdi over natten (NRK)
Rapport 2005-2007: Truet natur, stor verdi. Rapport 2013: Lite verdifull natur.

– HARAMSØYA: Endring av naturreservatgrense utan fagleg vurdering (Motvind)
«Haram Kommune har aldri ønska utbygging av Haramsfjellet. NVE gav likevel konsesjon i 2008 som OED bekrefta i 2009. Det kan stillast spørsmål om heimel for bruk av statleg arealplan i denne saka, og om det er gjort gyldig forvaltningsvedtak når konsesjonen er endra og forlenga utan ny involvering av kommune og lokalsamfunn så seint som i 2019».

– ØYFJELLET: Deltok i utredningen: – Jeg har aldri sett et så slett arbeid (NRK)
Øyfjellet vindpark skal bli et av landets største vindkraftanlegg. Men planene burde aldri ha blitt godkjent, mener en tidligere miljøkonsulent, som selv bidro til å samle inn data om sårbar natur i området. «Øyfjellet er faktisk det verste eksempelet jeg har sett av dårlig arbeid og tvilsomme avgjørelser rundt vindkraft, og jeg har sett mye».

2.50 Mange medier støtter ukritisk utbygging av vindkraft

– Tilsvar fra Hogne Hongset til Adresseavisens fungerende politiske redaktør, Kato Nykvist

3. Si nei til vindkraft! Dette kan du gjøre

 

– Motvind Norge: Bli medlem! 
– Politiske partier: Stem på noen som sier NEI til vindkraft – se også: NRK Partiguide 2021
– Instagram: Del bilder som viser hvordan vindindustrien ødelegger norsk natur
– Nasjonal Facebook-gruppe mot vindindustri: Bli med og inviter flere
– Lokale Facebook-grupper: Engasjer deg der du bor
– Bytt strømleverandør: Velg strøm fra vannkraft i stedet for vindkraft
– Merkevarer – boikott de som fronter vindkraft
– NVEs oversikt over vindkraftverk i Norge: Se konsesjonsdatabase og nøkkeltall (NVE)

---

Se også:

• Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen
• Mennesker har et iboende instinkt om å sikre seg mest mulig. Denne tankegangen er livsfarlig og en stor trussel mot oss selv (abcnyheter)
• Kutt forbruket: Du blir ikke mindre lykkelig – det er snarere tvert imot
• Sporløs ferdsel: Gjør som du vil at alle andre skal gjøre. Tenk på de som kommer etter deg.
• Jobb mindre, lev saktere og mer naturvennlig

Vennlig hilsen
Christin Oldebråten
– Turleder og friluftsinspirator –

Sist oppdatert: 28.08.21