Tips og råd, Topptur

Tips for å ikke fryse på kalde turer

Riktig bekledning, utstyr som fungerer og gode beslutninger underveis er avgjørende for sikkerheten, særlig i vinterfjellet hvor været skifter raskt. Her er mine tips for å ikke fryse på tur. Sist oppdatert 03.11.18

1. Grunnleggende


Tenk vekt når du pakker
Pakk med deg akkurat det du trenger på tur. Når du ikke drasser på unødvendige ting, sparer kroppen mye energi og du sliter, svetter og fryser mindre. Se pakkelistene våre her


Fukttransport – lag på lag
På tur er det viktig å holde kroppen varm – men ikke så varm at den begynner å svette. Kroppen produserer svette for å kjøle deg ned, og derfor er det viktig med tøy som transporterer fukt vekk fra kroppen.

Det er luften mellom lagene du har på som holder deg varm. Velg skallbekledning som har plass til flere lag under.

Ikke vask vekk det naturlige fettlaget du opparbeider deg på vintertur. Fettet holder deg varmere. Bruk kuldekrem.


Bruk hodet. Gå jevnt og rolig.

img_6441.jpg
Gå rolig mot målet

I fjellet skal du ikke gi gass i oppoverbakkene, men senke farten og gå rolig. Det er ingen seier å komme gjennomvåt av svette opp til et vindfullt sted hvor du må stå og fryse mens du venter på resten av flokken. Husk at du skal gå i mange timer. Spar på energien. Gå etter hverandre i samme spor og bytt på å gå foran og brøyte spor – da sparer dere mye energi. Sikkerhet i fjellet handler om å gå med gode marginer og ta vare på seg selv og andre underveis.


Kaldere når det blåser
Når det blåser er den «effektive / følte temperaturen» på kroppen mye lavere enn termometeret viser. Eksempel: Hvis det blåser 10 m/s og termometeret viser -5, vil «følt temperatur» være ca. -14. Les mer


Mat, drikke, tiss og bæsj
«Spis deg opp» før kalde turer og ha med deg fet mat underveis. Uten fett på kroppen fryser du mer.

Spis godt om morgenen før turen starter og drikk mye slik at du får tisset minst to ganger før avgang. Tisser du «hvitt» er væskebalansen ok. Tisser du mørkegult har du drukket for lite. Jeg drikker 1 glass vann før frokost, 3 glass vann til frokost og 1 glass vann rett før jeg går.

Unngå å stresse om morgenen slik at du får bommelibommet før du går. Kroppen bruker energi på å knipe igjen, og denne energien bør du heller bruke til å holde på kroppsvarmen. Alt går lettere når du har fått systemet i gang. Dessuten slipper å drite i ei kald snøfonn mens vinden pisker rompestompen.

Gå på do selv om du ikke har lyst. Damer – ikke bruk energi på å gå langt unna for å skvette; sett deg ned bak sekken 2 m unna skisporet. Ha et lite bind i trusa og tiss kjapt uten bruk av dopapir. Bindet brenner du opp når du kommer frem. Har du skallbukse med bib må du ha «do-luke» bak slik at du slipper å ta av jakka for å få gjort fra deg.


Hjelp hverandre 
å åpne / lukke under armene på jakka, legge/hente ting i sekken osv. Da slipper dere å stoppe lenge/ofte, ta av sekkene, fryse på hendene osv.

 

2. Syntetisk, grovmasket netting innerst

netting
I bare nettingen

Overoppheting og nedkjøling er hovedårsakene til kroppens energitap. Med grovmasket netting innerst på kroppen motvirkes begge deler. 

I alle år har vi brukt syntetisk, grovmasket netting på små og store turer, både høst, vinter og vår. Netting brukes av det norske forvaret og egner seg til vinterturer, ekspedisjoner, korte turer fra hytta, på jakt – ja, kort sagt alle situasjoner hvor du ikke ønsker å fryse. Slik fungerer netting:

  • Ved høy aktivitet trekker nettingen nesten ikke til seg fukt, men frakter damp og overskuddsvarme vekk fra kroppen.
  • Ved lav aktivitet er du sikret optimal isolasjon fordi nettingen motvirker kuldebroer, dvs. «hulrom» med kald luft mellom hud og tøy.
  • Grov netting klistrer seg ikke til kroppen – det er få kontaktpunkter. Nettingen må du derfor ha innerst på kroppen, under ulltrøya.
  • Netting tørker raskt og veier 40 % mindre enn bomull.
  • Netting lukter lite selv etter mange dagers bruk og kan vaskes på 95 C. Hyppig vask reduserer ikke kvaliteten; materialet er ekstremt sterkt.
  • Selv om nettingen er grov, føles den svært myk å ha på.

Ull er fantastisk, men både ullnetting og ulltrøyer trekker til seg fuktighet. Ullnetting vil nok tørke raskere enn en tettvevd ulltrøye, men den transporterer ikke fukt vekk fra kroppen like effektivt som syntetisk netting. Dersom du svetter mye eller skal på turer med høy belastning (for eksempel dra pulk), vil to – tre lag med syntetisk netting under skalljakka være nok til å holde deg varm. Det er luften mellom lagene og effektiv fukttransport kombinert med vindtett skall som holder deg varm.

 

3. Skalljakke og skallbukse

co
Vindtett skall er et must!

Kald på rompa? Don’t look hot – stay hot! Det er ikke sexy med trang skallbukse på kalde turer. Trange bukser gjør at du fryser lett både på rompa og resten av kroppen, fordi det ikke er plass til flere lag med varm luft under. Slik unngår du å fryse på rompa:

  1. Dropp bomullstruse som trekker til seg fukt og ikke tørker underveis. Gå med tynn, syntetisk truse som tørker fort og ikke sklir opp i ræva underveis.
  2. Over trusa tar du på grovmasket nettingstilongs. Deretter ullboxer som går litt nedpå låret og til slutt lang ullstilongs ved behov. På grisekalde dager kan arctic boxershorts eller dunskjørt komme godt med.
  3. Bruk en romslig skallbukse med gode luftemuligheter langs beina.

Skalljakke og bukse må gi god bevegelsesfrihet, puste godt og ha store lufteåpninger under armer og langs lår og legger.

  • Hetta må sitte godt og kunne strammes inn rundt ansiktet for å beskytte mot vind. Den må også ha plass til hjelm.
  • Skallbukse med bib (og seler over skuldrene) gir mer beskyttelse mot kulde fordi kroppsvarme ledes opp langs sidene, foran og bak. Har du bib-bukse må du også ha do-luke bak slik at du slipper å ta av jakka for å få gjort fra deg.
  • Skallet må ha tapede sømmer på innsiden; det gjelder både bukse, jakke og vindvotter.
  • Velg jakke med romslige brystlommer slik at det er plass til votter, lue, GPS etc. Lommer nederst er unødvendig og kan fort komme i konflikt med hoftebeltet på ryggsekken. Det samme gjelder lommer øverst på buksa.
  • Ermene på skalljakka må være vide nok nederst slik at du får tovede ullvotter innafor og kan stramme til borrelåsen utenpå. Hvis ikke fryser du lett på hendene.
  • Forleng snorer og hemper til glidelåser på jakka slik at du slipper å ta av deg på hendene for å stramme eller løsne. Mange jakker har svært korte snorer som er vanskelige å få tak i med tykke votter.

Softshell eller Goretex?

  • På kalde, tørre vinterdager bruker jeg softshell-jakke med windstopper
  • Er det meldt litt våt nedbør, bruker jeg Windstopper-jakke som holder meg «tørr nok» lenge.
  • Er det fare for mye våt nedbør bruker jeg vanntett goretex-jakke. Et alternativ til vanntett jakke, er å ta fjellduken orginal (sølv på innsiden) over deg og sekken, eller bruke regnponcho.

Se: Våre pakkelister

4. Spesielt om toppturer på randonee-ski

3.jpg

Oppover må du ha få lag under skalljakka slik at du ikke begynner å svette straks kroppen begynner å røre seg. En god regel er at du skal fryse litt før du begynner å gå. Jeg har bare nettingtrøye under fra start – og av og til en tynn lang- eller kortermet ulltrøye utenpå. Gå jevnt og rolig slik at du ikke blir svett. Reguler temperaturen ved å tilpasse tempoet og åpne/lukke lufteåpningene på skallet.

Koordiner skiftestopp i grupper slik at alle skifter samtidig. De som har kledd seg «lett» for å holde jevn fart oppover blir kalde hvis de må stå og vente på folk som stadig må stoppe og skifte.

Velg randonee-støvler som ikke er for små, som passer til dine bein og har plass til en god såle og tykke sokker. Støvlene bør ha tykk innerstøvel og færrest mulig detaljer / spenner som må justeres underveis og på toppen før du skal kjøre ned. Det blir fort svinaktig kaldt på fingrene hvis man må fikle med småtteri. Ha alltid med en Leatherman for å fikse ting.

Inni randonee-støvlene må du ikke ha sømmer, dvs stilongsen skal ikke ned i støvlene. Velg nettingstilongs med 3/4 lengde og gå med tykke, lange strømper som stikker ut av støvlene og går utenpå nettingen. Ta på compeed og sportsteip før du begynner å gå. Gå med løse støvler for å minimere risken for vondter. Fiks gnagsår straks du merker antydninger; hvis du venter blir det bare verre. Bruk vindsekken hvis du må stoppe for å pleie undersåttene.

Lunsj-støvel-tips: Løsne helt på støvlene og ta gjerne av det harde støvel-skallet. Sett beina oppi ryggsekken, eller legg sekken under beina slik at du ikke trår direkte på snøen. Rør på tærne og roter på føttene alt du kan. Varm drikkeflaske kan plasseres mellom føttene i sekken. Våte sokker kan tres utenpå varm drikkeflaske slik at de tørker fortere.

Alle som ferdes i fjellet vinterstid må ha med goggles / slalombriller for å se godt og hindre at snø og kulde skaper problemer for øynene. Noen ganger kan det blåse opp så mye at du må bruke balaclava over ansiktet og hetta må snøres tett rundt slalombrillene.

Se: Randonee-ski: Tips til nybegynnere

5. Lunsjrutiner og stillesitting på kalde steder

topp.jpg
Forblåst lunsjplass under Stetind

Velg lunsjplass i le for vind (hvis mulig), og helst med en beliggenhet som gjør at du kan begynne å gå i oppoverbakke etterpå for å bli varm.

Grav ut en «lunsjsofa» i snøen med lett spade. Legg skiene på hodet oppå «sofaen» med fellene på. Du kan også sitte på pulken.

Sett deg inn i fjellduk / vindsekk med hele kroppen. Sitt på ryggsekk og votter etc. hvis du ikke har med liggeunderlag/sitteplate. Foret fjellduk for to personer er varmest.

Ta av skalljakka og den fuktige ulltrøya.
Behold nettingtrøya innerst, og tre på deg tørr, langermet ulltrøye og dunjakke med hette. Dunjakke og vindsekk stappes alltid i sekken slik at du har det lett tilgjengelig ved behov. Altså: Ikke styr med poser og kompresjonstrekk etc.

Du mister mye varme gjennom hode, hals og håndledd.
Ta på vindvotter med tovet ullvott inni. Bruk lue eller balaclava. Bruk hetta på dunjakka selv om du føler deg varm og tror du ikke trenger det.

Gå minst mulig rundt i snøen med bare skistøvler på.
Når du ikke har på ski, trekker kulden opp og inn i skoene. Plasser bena inni fjellduken sammen med resten av kroppen. Løsne skoene mens du spiser og beveg tærne. Fryser du på føttene kan du ta av skoa og putte bena ned i ryggsekken. Tovede ullvotter kan tres på føttene, evt kan du stikke dem inn i dunjakka sammen med varm drikkeflaske. Er det ille, kan du varme beina på kameratens mage. Våte sokker kan du tre utenpå drikkeflaska slik at de tørker.

Spis og drikk nok

img_6730.jpgTa med kokende varmt vann på 1 liters termos som holder godt på varmen. Ikke bruk termos med «trykke-propp» – velg idiotsikker «helle-propp» og skru godt igjen. I Nalgene N-gen 0,9 L Tritan drikkeflaske tar du med kokende varm saft og legger flasken i den ene armen på dunjakka som stappes ned i sekken. På turen drikker du av flaska og regulerer temperaturen underveis med snø og varmt vann fra termos. Varm drikke er mye bedre enn kald – da slipper kroppen å bruke energi på å varme opp væsken selv. Smelting av snø øker væskemengden på turen. Legg gjerne den varme drikkeflaska på magen innenfor dunjakka når du sitter i vindsekken.

Dersom du går tom for varmt vann på termos må du oppbevare drikkeflaska innenfor jakka mens du går og stadig fyller på med snø som smelter. Nok en god grunn til å gå med netting innerst på kroppen – du har du ikke direkte kontakt med den kjølige flaska. Det kan være lurt å ha med en liten jetboil og gass slik at dere får smeltet snø underveis, men på dagstur fra hytte er dette kanskje ikke nødvendig.

Spis to lunsjer – ta med mer mat enn du tror du trenger.
Kroppen din er en varmeovn. For å holde fyr, må du tilføre nok brensel underveis. Spis gjerne varm Real Turmat i tillegg til brødskiver, tørket frukt, nøtter og sjokolade. Frosne hender kan holde rundt den varme Real turmat-posen mens maten godgjør seg.

Ta to lunsjer; «tidliglunsj» og «seinlunsj» og spis og drikk lenge før du «går tom». Kulda svekker deg og gjør at kroppen forbrenner mer, så propp i deg mer enn ellers, selv om du mener du har fått nok. Det er ikke på tur du skal tenke på vekten – tvert imot. Hvis ikke kroppen får nok væske og brensel, vil den prioritere å holde varmen i «vitale kroppsdeler» som mage, bryst osv. – fremfor føtter, tær, fingre og ansikt. Spiser og drikker du nok, øker altså sjansene for at du klarer å holde varmen i hele kroppen. Når du spiser «går blodet til magen» for å bearbeide maten og gjøre den om til energi. Da blir det også mindre blod igjen i fingre og tær.

For å få opp blodsirkulasjonen etter lunsj, bør du holde rolig, jevn fart og gjerne starte med en god oppoverbakke. Behold dunjakka på til du føler deg varm nok.

Ta på den våte ulltrøya når du begynner å gå.
Det er ikke så ille når du har netting under, og snart vil varmen bre seg. Du må alltid ha èn tørr trøye i sekken slik at du har tørt skift til neste stopp…som i verste fall kan være en snøhule…

6. Kalde hender, føtter og overfladiske frostskader

pulk
Kald tur med Fjellpulken transportbrett til hytta

Trange, og i verste fall våte, hansker som skiller fingrene er «døden» når det er kaldt. Du MÅ kunne bevege fingrene inntil hverandre i kulda. Bruk lange vindvotter som går nesten opp til albuen. Inni vindvotten må du ha en tykk, tovet ullvott som er lang nok til å dekke håndleddet godt. Pass på at ermet på skalljakka er vid nok til å få den tovede ullvotten innafor! Tovede ullvotter funker ikke uten vindvott; vinden blåser tvers igjennom ullvotten, og ullen får raskt hull. Gode tovede ullvotter finner du sjelden i sportsbutikken, de er som oftest hjemmelaget.

Av og til blir jeg kald på fingrene når jeg går på ski og holder i skistavene. Skistavene er rett og slett til hinder for at jeg får beveget fingrene nok. Når du går med feller på nesten flatt underlag (fjellski eller randonee-ski), kan du like godt feste stavene på sekken og gå uten. Det går ikke så veldig mye saktere, og du får mulighet til å  svinge med armene og gni fingrene mot hverandre inni votten hele veien. Husk at det ikke hjelper å ta av votten og blåse på fingrene eller inni votten – da tilfører du bare fuktig damp som virker kjølende. Det blir litt som å «pisse i buksa for å bli varm». Det funker et kort øyeblikk, men så blir det kaldt 🙂

Kalde hender / «likfingre» kan du varme under dine egne armhuler, evt. kan din turkamerat stille magen til disposisjon (gjelder føttene også). Bruk vindsekken, varm hendene på drikkeflaske eller Real Turmat-pose. Vær nøye med å dekke til håndleddene og unngå å ta av votter for å ta bilder, fikle med støvler etc. Spør andre om hjelp underveis. Ha med dunvotter i tillegg til vindvott + tovet ullvott. Det finnes hansker med batteri, dette har jeg ikke prøvd, men for folk som sliter med dårlig blodtilstrømning til fingre og tær (og kanskje også har vevsskader), kan dette være løsningen. Et annet tips er votter av moskusull, som visstnok skal være verdens varmeste ull.

Øv på gode tur-rutiner som gjør at du fryser mindre. Velg utstyr med kvalitet som fungerer og varer lenge.

Håper dette var innafor! Har du innspill hører jeg gjerne fra deg 🙂 >> Christin

Se også:

1507287_786801458012821_148793186_o
#NilaTurjente08 i vinterstorm.

2 tanker om “Tips for å ikke fryse på kalde turer”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.