Natur og miljø

Derfor sier jeg nei til vindkraft

Jeg trodde vindkraft var bra. Nå vet jeg bedre.

I april 2019 startet jeg Nasjonal Facebook-gruppe mot vindkraft i Norge i forbindelse med at min datter Nila (10) ville streike mot vindindustri i norsk natur. Samtidig begynte jeg å lese meg opp på vindkraft og norsk energipolitikk. Medaljens bakside var mye større enn jeg hadde trodd. Vindturbiner produserer fornybar energi, men «grønne», natur-, klima og miljøvennlige er de ikke. Vindkraft akselererer ødeleggelsen av både natur og miljø.

Nedenfor kan du lese hvorfor jeg sier nei til naturødeleggende vindindustri. Jeg bestreber meg på å lenke til seriøse kilder og oppdaterer stadig siden med nye lenker etc. Kom gjerne med innspill som kan forbedre kvalitet på kilder og innhold.

 

1. Innledning

 

1.1 Si nei til vindkraft! Dette kan du gjøre:

Motvind Norge: Bli medlem! 
Nasjonal Facebook-gruppe mot vindindustri: Bli med og inviter flere
Politiske partier: Stem på noen som sier NEI til vindkraftse også: NRK Partiguide 2021
– Instagram: Del bilder som viser hvordan vindindustrien ødelegger norsk natur
Lokale Facebook-grupper: Engasjer deg der du bor
– Bytt strømleverandør: Velg strøm fra vannkraft i stedet for vindkraft
– Merkevarer – boikott de som fronter vindkraft
– NVEs oversikt over vindkraftverk i Norge: Se konsesjonsdatabase og nøkkeltall (NVE)

Motstanden mot vindkraft øker i Norge:
Motvind Norge har over 17.000 medlemmer, flere enn partier som Frp og SV (E24)
Vindkraftmotstand økte med hele 68 % fra 2019 til 2020
32 % er positive til vindkraft på land, 42 % er negative. Skepsis til havvind øker (NRK 2020)
74 % er mot vindindustri som forstyrrer natur og dyreliv (Nationen, 2020)
60 % er mot vindindustri som medfører betydelige inngrep i natur (2019)

 

1.2 Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen

Det er viktig å gjøre en innsats for å forbedre klimaet, men vi redder ikke jorden ved å ødelegge mer natur. I en omfattende rapport slår FN fast at tap av natur er den største trusselen mot jordens arter – mennesket inkludert. Slik rangerer FN truslene mot livet på jorden:

  1. Tap av natur: Snauhogst av skog, drenering av myr, sprengning av fjell for å gi plass til sindustri, hytter, landbruk, bosteder og veier for en stadig økende befolkning.
  2. Utnyttelse av natur, eks. jakt, overfiske, vedsanking
  3. Klimaendringer
  4. Forurensning
  5. Fremmede arter som spres i områder der de ikke hører hjemme.

«Tre fjerdedeler av landjorda er vesentlig endret av mennesker. To tredjedeler av havene er under sterkt press. Én million arter står i fare for å dø ut. Vi utvinner 60 milliarder tonn av jordas ressurser hvert år, dobbelt så mye som i 1980 og langt over jordas tålegrenser. Tap av natur er den fremste trusselen mot jorden og menneskeheten.»

Befolkningsvekst og forbruk er hovedårsakene til at livet på jorden er truet. Rapporten er krystallklar på hva som skal til for å løse krisen: Vi må kutte forbruket og styre vekk fra paradigmet om økonomisk vekst. Hvis ikke vi gjør dette, vil vi ikke engang klare å justere kursen.

 

1.3 Oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg i Norge vil gi mye, ren fornybar kraft. Vi trenger ikke ødelegge mer norsk natur.

Kilder:
Norge må bygge ut mer vannkraft (NTNU og SINTEF)
Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vannkraftverk? (TU)
Oppgradering av norske vannkraftverk vil gi 23-30 TWh, like mye som all planlagt vindkraft på land (Hydrocen, Forskningssenter for Miljøvennlig Energi)
–  Vindmøller overflødig om vi fornyer vannkraften (SINTEF / NTNU)
Kan få mye mer vannkraft – og bedre miljø (SINTEF)
Vannkraften kan ta en større klimarolle (Stavanger Aftenblad)
Vannkraft kan ta en større klimarolle (AN.no)
Norsk vannkraft kan erstatte de planlagte vindmøllene (NRK)
Bør oppgradere eksisterende vannkraftverk fremfor for å bygge vindmøller (NRK)
Norge ødelegger sin vannkraftkompetanse på grunn av satsing på vindkraft (Nationen)
Skatteregler stopper oppgradering (TU)
Vannkraft er i dag den hardest beskattede næringen i Norge (ENERWE)
Høyt skattetrykk bremser vannkraftutbygging (NRK)
Vannkraft er mest klimavennlig (Miljøvernforbundet)
Vannlandet som gikk over bekken etter vind | Professor Terje Tvedt

 

1.4 Norge satser ikke på energieffektivisering.
Vindbransjen og NORWEA overdriver behovet for kraft.

Denne rapporten fra 24.08.20 er skrevet av Oslo Economics på oppdrag fra LO og NORWEA. Rapporten viser en estimert økning i kraftbehovet på mer enn 60 % som følge av elektrifisering frem mot 2050. Rapporten hevder at vi kan få kraftunderskudd allerede i 2030. Det synes som om Norwea ønsker å skru opp prognosene så mye som mulig. Og det virker som om politikerne trykker denne typen rapporter til sitt bryst.

Hva er det egentlig som står i rapporten? Fra oppsummeringen til slutt: «Basert på analysene synes det lite sannsynlig at omfattende, direkte elektrifisering vil medføre økt kraftforbruk på mindre enn 30 TWh. Basert på gjennomgangen av de tre rapportene synes Statnett sitt anslag om 30-50 TWh å være fornuftig.»

Et gjennomsnitt av Statnetts vurdering er at en innen 2040 kan få behov for ca. 40 TWh elektrisitet til å gjennomføre «omfattende elektrifisering». I dette tallet ligger 15 TWh til sokkelen, slik at man trenger 25 TWh til «omfattende elektrifisering» på fastlands-Norge. Til sammenligning regner NVE med et behov på 23 TWh til det samme.

Så skriver de videre i rapporten: «Statnett tar ikke høyde for eventuell vekst i industri eller tiltak for energieffektivisering. I tillegg er bruk av bioenergi holdt utenfor beregningene.»

Konklusjonen er at rapporten ikke bringer annet nytt enn det Statnett har lagt frem tidligere. Overskriften i oppslaget er sterkt misvisende. For å ta et lite regnestykke:

  1. Vi legger inn 10 TWh redusert energibruk i bygg i 2030 (Regjeringens løfte) og i alt 30 TWh i 2040.
  2. Legg inn kanskje 5 TWh redusert energibruk i dagens industriproduksjon i 2030 og 10 TWh i 2040 (det finnes gamle Enova-utregninger om dette).
  3. Dagens normaliserte netto kraftoverskudd er 15 TWh (OED)
  4. Ca. 10 TWh kraftverk under bygging.
  5. Økt produksjon i vannkraftverk på grunn av klimaendring, minus revisjon av konsesjoner. Kanskje 3-4 TWh netto.
  6. Oppgradering og varsom utvidelse av eksisterende vannkraftverk – et sted mellom 5 og 15 TWh. Kanskje 8 TWh er et godt tall?

Legger vi sammen alt dette, får vi i 2040: 30 + 10 + 15 +10 + 3 + 8 = 76 TWh tilgjengelig ny eller frigjort kraft i et normalår. 76 TWh bør kunne dekke både Statnetts «omfattende elektrifisering», vekst i industri, nedlegging av vindkraftverk og andre tiltak.

På toppen av dette har vi potensialet for biogass, der direktør Håvard Wollan i Biokraft opererer med et norsk potensiale for biogass fra avfall/ husdyrgjødsel etc. på 11-13 TWh. Biogass kan brukes til skip og fly og erstatte en del av den planlagte produksjonen av hydrogen til slike formål.

1.5 Norsk energipolitikk må utformes på naturens premisser

Motvind Norge utarbeidet våren 2021 en alternativ energimelding som utreder konsekvensene av vindkraft på land. Rapporten heter «Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv»

En bredt sammensatt gruppe av fagressurser med kunnskap og tung erfaring innen energiforsyning / energipolitikk, industriutvikling, samfunnsutvikling og naturforvaltning har bidratt til rapporten. Rapporten peker ut en radikalt annerledes retning for norsk energipolitikk og kommer med anbefalinger som avviker sterkt fra konklusjonene i regjeringens stortingsmelding «Energi til arbeid» som ble fremlagt 11. juni 2021. Noen av anbefalingene er:

  • Norge kan fullelektrifisere fastlandet og drifte kysttrafikken innen 2050 uten ytterligere bygging av vindkraft. Samtidig kan landet ha store mengder fornybar energi tilgjengelig for ny industri. Dette er basert på prognoser fra NVE, Statnett og SINTEF og inkluderer satsing på biogass.
  • Ideen om «hydrogensamfunnet» er lite hensiktsmessig for Norge. Hydrogen kan være aktuelt som råstoff i industrien, men for de fleste andre bruksområder vil satsing på hydrogen resultere i sløsing med verdifull kraft som kunne bli brukt med bedre klimaeffekt.
  • Videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land må stanses. Det gir økte klimautslipp og sterk prisstigning på strøm. Dette gir igjen fare for utflagging av industri og åpner for at vindkraft på land kan bygges uten direkte subsidier.
  • Framtidig energipolitikk må se norske energiressurser som en viktig felles ressurs. Disponering må underordnes nasjonale hensyn, og ikke styres ut fra hva som tjener kraftbransjen. Da utvikles en energipolitikk som sikrer konkurransekraft, med en god avveining mellom hensyn til klima, til naturmangfold, til næringsliv og til befolkningens livsvilkår.

 

2. Derfor sier jeg nei til vindkraft

Naturen ødelegges i stor skala.

Både mennesker og dyr er en del av naturen. Natur omfatter både land og hav og vi har ansvar for å ta vare på begge deler. Fortsetter vi å øke forbruket og bygge ned naturen, ødelegger vi livsgrunnlaget vårt.


2.1 Vindkraft krever mer areal enn industri, byer og tettsteder til sammen

I april 2020 var det så langt gitt 88 konsesjoner til vindkraftutbygging. Snittarealet pr. konsesjon er ca. 20 km2. I Norge har man tatt 1760 km2 fra landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) til vindindustri. Dette arealet er over 10 ganger så stort som det samlede industriarealet i Norge, som er på ca. 168 km2. Det samlede by- og tettstedsarealet i Norge er på 1138 km2. Arealet til vindindustri er altså større enn både industri, by- og tettstedsarealet til sammen. Rapport om vindkraft til KS v/ Asplan Viak


2.2 Vindkraftverk bygges i naturområder som er lite egnet

I 2019 leverte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet en plan over områder de mente var egnet for vindkraft. De valgte samtidig vekk områder som ikke ble regnet som velegnede, og som bl.a. Miljødirektoratet mente måtte vernes på grunn av fugler eller viktig og sårbart naturlandskap. Alle vindkraftverk som bygges nå, fikk konsesjon før NVE og Miljødirektoratets rapporter ble skrevet. Mange har også fått godkjent de siste papirene i etterkant. (Kilde: VG)

Norge har bygget vindkraft på feil steder (WWF, nov 2020)
STØLSHEIMEN: Norsk Vind planlegger Europas største vindpark (TU)


2.3 Fjell ødelegges

Det sies at Norge er godt egnet til vindkraft pga. gode vindressurser. Men det er ikke tatt hensyn til at mesteparten av vindkraftutbyggingen foregår i urørt natur.
Fjell sprenges vekk og landskapet blir ugjenkjennelig. Hver turbin krever en halv fotballbane til oppstillingsplass. Det må lages milevis med 10 meter brede anleggsveier helt opp på fjellene. Veiene er rettest mulig for å kunne frakte gigantiske turbiner; her er ingen hårnålssvinger som hensyntar natur og terreng. Tårnene fundamenteres i store klosser av armert betong som sprenges ned i fjellet. Urørt natur gjøres om til enorme industriområder. Landskapet stykkes opp. Sprengte fjell kan ikke restaureres. (Naturvernforbundet)


2.4 Myrer ødelegges

Når myrer ødelegges av vindindustri, frigjøres store mengder lagret CO2. Karbon tilsvarende 250.000 tonn CO2 kan lagres torva på bare én kvadrat­kilometer myr. I tillegg til å lagre karbon er myr rasteplass for fugler og levested for mange planter og dyr. Myr demper også flom og renser vann. Hvorfor er myr viktig? (Sabima)

«Etter departementets vurdering vil det (…) ikke skje noen utslipp av klimagasser fra myren som følge av etablering av Andmyran vindkraftverk.» Ikke engang utbygger er enig i det. (Harvest)

Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror (NRK)
– STADLANDET: Gravemaskinene graver seg stadig nærmere myrlandskap av internasjonal verdi i arbeidet med tilkomstvegen til «Okla»
– TYSVÆR: Macquarie Group (australsk eier) ødelegger myr på Årvikfjellet
Dei grev i myrlandskap som 4-åringar i sandkassa til besten (Fjordabladet.no)
Vern av myr gir betydelig klimagevinst (Nationen)


2.5 Skog ødelegges

I FINNSKOGEN blir gammelskogen valset ned og byttet ut med betong, sprengstein og vindturbiner. Kongeørn, hønsehauk, tretåspett, storfugl, orrfugl, jerpe, spurveugle og en rekke andre fugler er i fare. Disse områdene er viktige også for arter som kan slå seg ned her i fremtiden, som f.eks hubro eller lappugle. Området vil være helt uinteressant hvis det gjøres om til et industrianlegg. Uinteressant vil det også være for turister og andre som kommer langs Finnskogleden.

Vindturbiner ødelegger Finnskogleden (Harvest)
Ulovlig vindkraftverk bygges i Finnskogen. Dette er grov miljøkriminalitet (NRK)
Nei til vindindustri i Finnskogen, Hedmark (Lokal Facebook-gruppe)


2.6  Livet i hav og elver trues

Elver
Kraftselskap må skru vannkraftverkene raskt av og på for å balansere ustabil vindkraft og kjøp/ salg av kraft gjennom utenlandskabler. Effektkjøring sliter på vannkraftverk og ødelegger livet i elvene. Når kraftverk stenges raskt ned, strander fiskeyngel og andre arter på tørt land.
Når vannet settes raskt i gang, spyles yngel, krepsdyr mm. vekk. Effektkjøring gir også raske temperaturendringer i vannet, noe mange arter ikke tåler.

Om effektkjøring (Store Norske leksikon)
– Krafteksport og effektkjøring av norske vannkraftverk (Trønderbladet)
Utenlandskabler og vindkraft ødelegger elvene (Tidens krav)

Havvind
Skal vi rasere kysten vår? (Klassekampen)
Kysten er ikke uoppdaga land (Nationen)
Strandet av støy (Aftenposten)
Utviklingen innen havvind går i feil retning (Aftenbladet)

Les mer under emnet «havvind» i nasjonal FB-gruppe om vindkraft

 

Natur- og miljøskadelig produksjon av vindturbiner.

En vindturbin med tårnhøyde på 87 meter og vingespenn på 117 meter trenger i gjennomsnitt 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium (ngu.no)

2.7 Gruvedrift og utvinning av sjeldne jordarter.
2.8 Barnearbeid.
2.9 Giftig, radioaktivt avfall

  • Både vindturbiner, el-biler og smarttelefoner krever utvinning av sjeldne jordarter. Gruvedrift og utvinning er meget miljø- og naturskadelig.
  • Dysprosium og neodymium utvinnes i hovedsak i Kina. Giftpølen Baotou i Indre Mongolia / nordlige Kina har blitt et av verdens mest forurensede områder. Sterke kjemikalier lekker ut i naturen og forårsaker ødelagt miljø, sykdom og død.
  • I Kongo arbeider barn ned til 4 år under forferdelige forhold for å utvinne kobolt.

«Anything we planted just withered, then our animals started to sicken and die.
People too began to suffer. Dalahai villagers say their teeth began to fall out, their hair turned white at unusually young ages, and they suffered from severe skin and respiratory diseases. Children were born with soft bones and cancer rates rocketed.»

«Grønn» teknologi fra en giftpøl (NRK)
Kinas kreftlandsbyer (NRK)
Dette kreves for å elektrifisere et lands bilpark (ABC nyheter)
– Rare-earth mining in China comes at a heavy cost for local villages (The Guardian)
Ingen vindkraft uten metaller (Geo365.no)
Advarer mot overforbruk av metaller og sjeldne jordarter fra land med dårlige arbeidsforhold (TU)
– Mener Norge må øke gruvedrift og naturinngrep i jakten på metaller (NRK)
Advarer mot miljøskader av fornybarsatsing (ABC nyheter)
Ikke nok metaller til fornybarsatsing – må stole på Kina (ABC nyheter)
Toxic Lakes and Radioactive Waste (Institute for Energy Research)
The Search For Rare Earths (YouTube) – Se sak delt på Facebook
Det vi nå er vitne til, har ingenting med grønt skifte å gjøre (Ranano)
Grønt skifte: En ferd mot sorte hull? (Finansavisen)

 

Levetid, utslipp, opprydning, gjenvinning.

grav2
Blader fra vindturbiner graves ned.


2.10 Vindturbiner har kort levetid (12 – 20 år)

  • Vindturbiner har i beste fall levetid på tjue år. Norge har svært gode vindforhold, og dermed øker slitasjen på turbinene. Vi kan derfor ikke forvente lengre levetid enn 10-15 år, som i England. Kilde: The Telegraph (se utdrag her).
  • «Et turbinblad har under gunstige forhold en beregnet levetid på ca. ti år. Vestlandsk drittvær er ikke gunstige forhold. En av grunnene til den korte levetiden er store mekaniske påkjenninger.» (Fjordenes tidende)
  • Vindturbiner lager mer enn dobbelt så mye strøm det første leveåret som etter 15 år.(The Telegraph) (se utdrag her)
  • Kort levetid øker kostnadene fordi flere turbiner må produseres. Du og jeg må betale utskiftning av turbiner over strømregningen.

2.11 Turbinblader kan ikke resirkuleres


2.12 Ingen planer eller penger til å rydde opp

2.13 Avskalling, mikroplast, forurensning av drikkevann, Bisfenol

Et turbinblad har en topp hastighet på 300-350 km/t. I møte med regn, snø og hagl slites turbinbladene ned og det blir slått løs små og store biter av glassfiber og epoksy i naturen. på Guleslettene kan 720 tonn med mikroplast bli spredt i naturen rundt anlegget. Om bare 10 prosent havner nær Sagavannet, vil 72 tonn mikroplast kunne havne i florøfolket sitt drikkevann.

Vingene på vindturbiner inneholder Bisfenol A som skader forplantningsevnen til både mennesker og dyr. Stoffet finner nå veien ut i våre drikkevann, vassdrag og havområder i stadig større mengder, skriver Norges Miljøvernforbund til EUs kjemikalieregister ECHA/REACH.

Epoxy og Bisfenol A – Alarmerende tall om utslipp fra vindkraftverk (Motvind Norge)
Advarer mot forurensning på Frøya
Spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til olje- og energiminister Tina Bru om vindkraft og drikkevann (regjeringen.no). Se samme sak i BT
Vindkraftutbygging og drikkevannskilder (Firdaposten)
Mikroplast fra vindkraft (Firda)
Drikkevannet er ikke alvorlig forurenset av vindkraftutbygging (NRK)
I USA er det funnet mikroplast i regndråper
Mikroplast påvirker dyr som lever i jorden

2.14 Oljesøl

Turbiner inneholder 1500 l hydraulikkolje og 1000 l girolje. Det er stor fare for oljelekkasjer og forurensning av drikkevann og grunnvann. (NMFs Miljømagasinet nr. 1-2019)
I Norge skjedde dette på Kvaløya i 2018
På Frøya er det fare for forurensning av drikkevann
Lege: Ikke puss tennene med dette vannet

2.15 Brannfare og lynnedslag

I Norge har det vært flere branner i vindturbiner, bl.a: Fitjar i 2015, Nærøy i 2019. Det er ikke mulig å slokke slike branner, skriver Avisa Nordhordland.
Wind turbine in Oswaldtwistle causes fire overnight
Må byte rotorblad etter lynnedslag (Firdaposten)


2.16 Velt av turbiner og løse deler

Kraftig vind kan vi bremsesvikt slik at vindturbiner velter. Deler kan løsne fra turbinene. Dette har skjedd i hele verden, bl.a. Sverige, Danmark, Skottland, England, Tyskland, Japan.

Vindturbin kollaps i Danmark (nettavisen)
Blade of a wind turbine broke off and crashed into a corn field
Vindturbin kollaps i England (TU)
Vindkraftanlegg stengt pga. løse turbindeler (BBC)
Googles flyvende vindturbin-drags havarerte utenfor Karmøy
Mer om kollaps av vindturbiner

 

Klimaregnskap: Vindkraft reduserer ikke CO2-utslipp

2.17 Vindkraft er negativt for klimaregnskapet

Produksjon, frakt og montering av vindturbiner medfører store CO2-utslipp. Kort levetid og det faktum at effektiv produksjon kun foregår 30% av tiden, gjør ikke saken bedre. Vi slipper ut mer CO2 ved å bygge vindkraft, enn om vi hadde latt være. (Kilde: Vindkraft – Sparer vi CO2? Film v/ Norges Miljøvernforbund)

Vindindustri bygd i myr vil bruke 60 år på å generere nok fornybar energi til å dekke inn CO2-utslippene, kun beregnet ut fra naturtypen som ødelegges. CO2-utslipp fra produksjon, frakt, anleggsarbeid og vedlikehold er ikke tatt med. Et gasskraftverk vil belaste klimaet mindre enn vindkraftverk bygd i myr. (NMFs Miljømagasinet nr. 1-2019, s. 12-15)

2.18 Vindturbiner gir økt temperatur og påvirker klimaet


2.19 Utslipp av klimagassen SF6

Klimagassen SvovelHexaFluorid (SF6) brukes som isolator i elektriske komponenter i vindturbiner. SF6 bidrar til drivhuseffekten, og brytes ikke ned. Lekkasje av SF6 bidrar negativt til klimaregnskapet.
Wind farms and SF6 greenhouse gases (BBC)
Climate change: Electrical industry’s ‘dirty secret’ boosts warming (BBC)
Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6 (TU)

 

Folkehelse.

CANADA: Down Wind er en dokumentar om hvordan lokalbefolkningen lider pga. vindindustri. Det omhandler store helseproblemer, søvnløshet, depresjon, sorg mm.

«Everyone knows wind turbines are pummelling rural population’s health, but the only recourse offered anymore is through the courts… not an option for most unless you have a safe place elsewhere to live, bottomless pockets of cash, and decades left in life to fight.» Ontario Wind Resistence. Les også: Dyr grønn lærepenge i Canada

2.20 Støy, infralyd / lavfrekvent støy, vibrasjon

Vindturbiner produserer støy, infralyd og vibrasjon. Eksponering for lavfrekvent støy fører til helseplager for både mennesker og dyr. Eksponering for infralyd i er ikke påkrevd i støysone-kartet i konsekvensutredningene for vindkraftanlegg.

La Naturen Leve ba for noen år siden Folkehelseinstituttet (FHI) om å sammenstille kunnskap om temaet vindkraft og folkehelse. De svarte at de gjerne skulle gjort det, men de hadde ikke ressurser til det. (Harvest)

I 2020 svarer Folkehelseinstituttet (FHI) Lisa Svalestad i Egersund som har fått Norsk Vind AS sitt kraftverk 500 m fra huset: «Vi er lei for at du på toppen av støyplagen fra den hørbare støyen er påført frykt for virkninger av infralyd fra vindturbiner. FHI vurderer at det ikke er grunnlag for en slik frykt.» FHI-info om støy fra vindturbiner er oppdatert i 2015 (!)

I NVEs veileder for støy fra vindturbiner i 2012 stod det: «Plagegrad: Det er viktig å merke seg at en del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone.» Arne Olsen i NVE likte dette dårlig. Han ble stadig svar skyldig når folk tok det opp på folkemøter. I januar 2013 ble paragrafen fjernet fra veilederen. (KSU.no)

Sykdom forårsaket av lavfrekvent støy kalles vibro acoustic disease (VAD). Infralyd er uhørlig, men støyen går gjennom vegger i hus og gir kroppen langsomme vibrasjoner med mulige helseplager som konsekvens. Disse er nevnt:

  • Hjerteproblemer. Fortykning av kardiovaskulære strukturer i hjerte, hjerteventiler, lunger og blodårer. Forsterket vekst av collagen og elastan i hjertehinnen, blodårene og lungene, som kan føre til infarkt i blodårene og pustevansker pga. fortykkede cellevegger i lungene.
  • Epileptiske anfall
  • Reduserte kognitive ferdigheter
  • Synsforstyrrelser
  • Hjernesvulster og hjerneslag
  • Kvalme
  • Depresjon

Om infralyd (Norsk forening mot støy)
Lever i duren fra vindturbinene (Dalane Tidende)
Vindkraft og lavfrekvent støy kan påføre mennesker store helseskader (Namdalsavisa)
Lege Steven Crozier om infralyd (KSU.no)
Helsa kan påvirkes av støy fra vindkraftverk (froya.no)
Noise from wind turbines and risk of cardiovascular disease (Folketinget, Danmark)
Måling og beregning av vindturbinstøy (Veileder fra Miljødirektoratet, s. 279)
NMFs Miljømagasinet nr. 1-2019
Støy fra vindkraftverk – en lite påaktet helsefare (La naturen leve)
Farmers Victorious in Landmark Legal Battle Over Wind Turbine Noise
1980-tallet: Det amerikanske forsvaret investerte i infralyd som våpen
Wind turbines do produce noise and infrasound – but the link to ill-health is far from clear (UNSW)
Lecture on Infrasound by Dr Mariana Alves-Pereira
Dr. Pereira: Infrasound and low frequency noise
Seismologists: Wind turbines produce airborne infrasound plus ground-borne vibration “up to 6.8 miles from the wind farm”
Infralyd kan måles i en avstand på opptil 40-60 km (Finsk studie)

2.21 Om stedsidentitet og sorg over friluftsliv og rekreasjonsområder som ødelegges

Friluftsliv er viktig for folkehelsa (regjeringen.no). Folk som mister muligheten til å nyte naturen opplever natursorg og sliter både psykisk og fysisk. Urørt natur er dessuten en verdi i seg selv og noe vi mennesker trenger for helse og trivsel.

Folk i Norge føler sterk kjærlighet til sine hjemsteder, sin jord og sin natur. Når naturen og stedet du bor på blir ødelagt, blir også noe ødelagt inni oss.

«Jeg vil bo her til jeg dør. Jeg elsker dette stedet; for meg er det begynnelsen og slutten på alt, og alle andre steder føles som ingensteds.» (Harvest)

Et siste farvel til Sørmarkfjellet
Jeg mente jeg hadde sagt farvel til min gode venn gjennom så mange år, men følte så sterkt i dag at jeg måtte tilbake. Bare en aller siste gang…

Pappa, ta igjen vinduet, skogen bråker
Jeg kan ikke lenger la vær, jeg kjenner jeg er i opprør og er engstelig…Det sitter som spikret, ordene fra en engstelig far som har fått vindturbiner like i nærheten av sitt hjem…På landet i stille omgivelser, jenta får ikke sove, hun ber pappa om å lukke vinduet som vender mot skogen. De har fått vindturbiner i sine nære omgivelser og hun ber pappa om å lukke vinduet fordi skogen bråker. Jeg får vondt når jeg hører sånn.

2.22 Iskast, ising og avising

2.23 Skyggekast om dagen – blinkende lys om natten

Skyggekast er rytmiske lys- og skyggevekslinger forårsaket av rotorbladene på vindturbiner som sveiper foran solskiven og fremkaller sjenerende blinking. Skyggekast er en alvorlig plage for de som bor nær vindkraftverk og blir rammet av dette. Se video av skyggekast

Om natten blinker turbinene og er synlige på lang avstand. Det er aldri fred å få.

2.24 Visuell forurensning

Mange tror at motstand mot vindkraft handler mest om at «de ser stygge ut» og «ikke passer inn» i naturen. Hadde det enda vært så vel at dette var det eneste problemet med vindkraft! Vel, i tillegg til alt annet så er vindturbiner også visuelt forurensende. Vi søker naturen for å få fred og ro. Stille natur er balsam for sjelen. Vindkraftanlegg med gigantiske vindturbiner er industriområder. Turbinene er i stadig bevegelse, blinker og gir skyggekast. De kan sees på 5 mils avstand. Dette er ikke «parker» hvor folk kan nyte naturen. Vindindustrianlegg er ødelagt natur.

 

Dyrelivet trues: Insekter, fugl, flaggermus…

55730936_10156056688416551_5207200538441023488_o
SMØLA: Fuglen levde da fotograf Ulla Falkdalen fant den. Se blikket.


2.25 Fugler drepes

Vindkraft dreper sjeldne, rødlistede og truede fuglearter. Vindkraftanleggene etableres ofte tett opptil fuglereservater, trekkruter osv. Anleggsarbeid og sprengning i hekketiden får ingen konsekvenser.

«Èn dags befaring i et område på 30 km2 i delvis krevende turterreng, for å innhente kunnskap i et område som ikke har blitt kartlagt på 30 år, er helt uakseptabelt, og må betegnes som useriøst». Norsk Ornitologisk Forening

Noen av fugleartene som trues av vindindustri i Norge:
Hubro
Lundefugl – planlegger havvind ved fuglefjellet på Runde
Kongeørn
Smølalirype
Orrfugl og storfugl
Trekkfugler – Vindkraft på Bremangerlandet, Haramsøy, Skorveheia, Runde

IRLAND: 40 % nedgang i populasjonen av mange sjøfuglarter ved Isle Of Man

“Katter dreper også fugl”
Blir vindkraft mer naturvennlig av at norske katter dreper 7 millioner fugler i året? Norsk Ornitologisk Forening

 

2.26 Insekter dør i tonnevis.

I Tyskland dreper vindturbiner 1200 tonn insekter ÅRLIG. Når turbinblader dekkes med døde insekter kan effekten halveres. Bladene rengjøres med miljøskadelige rensemidler og helikopter.

Vindkraftverk påvirker trolig ikke det totale antallet insekter i Norge i særlig grad. Likevel anbefaler forskere å vurdere effekten før vindkraft bygges ut (forskning.no)
– Meitemark: Seismic vibrations cause Diplocardia earthworms to emerge from the soil


2.27 Flaggermus drepes

«Vi har 13 flaggermusarter i Norge og seks av disse er rødlistet. Det er kjent fra utenlandske studier at både trekkende og stasjonære flaggermus påvirkes av vindkraft.» (Miljødirektoratet)

Lenker:
Vindturbiner knuser flaggermuslunger slik at det oppstår indre blødninger (TU)
200.000 bats are killed each year by German wind turbines


2.28 Fisk, hval, sel

Forskere om havvind: – Truer korallrev og kan føre til at torsken navigerer feil (NRK)
Vindmøller skremmer fisk og dyr i havet (forskning.no)
Svært sannsynlig at vindturbiner i havet dreper hval
Vindkraft ødelegger selens hørsel

 

Naturbaserte næringer og kultur rammes.

2.29 Reindrift og samisk kultur ødelegges

Tap av reindrift er mye mer enn tap av arbeid og kjøttproduksjon. Det er tap av hele den samiske kulturen.

NVEs rammeplan for vindkraft: «Den samlede belastningen som villreinbestandene møter gjennom et spekter av påvirkningsfaktorer vurderes som svært stor, og Miljødirektoratet mener derfor at ytterligere forringelse av artens leveområder bør unngås.» Likevel er det gitt 33 konsesjoner til vindkraftverk i reinbeiteområder.

Vindkraftanlegg som bygges i reindriftsområder innskrenker beiteområdene og hindrer forflytninger mellom sommer- og vinterbeitet. Mindre beiteområder fører til at antall rein må reduseres, noe som gjør at færre kan leve av reindrift. Det må også mer fôring til, noe som øker utgiftene. Reinen er sky og vár og sensitiv for støy og visuelle inntrykk.

Rapport: «Vindkraft eller reindrift» «Forstyrrelser og hinder for rein og reindrift kan føre til vansker med gjennomføring av brunst og kalving. Dette vil gi lavere kalveprosent, større rovdyrtap, lavere slaktevekt og dårligere kondisjon hos kalver som skal bli livdyr.» 

Hevder at et av Norges største vindkraftverk er ulovlig (NRK)
Konflikten rundt vindkraft på Øyfjellet har toppet seg (NRK)
Kulturlandskapet er også samisk (Vårt Land)
Norway continues to allow the construction of wind farms on Saami land, which threatens their herding livelihoods
Norway’s Controversial Wind Turbine Plans and Mining Put Nature and Sami Community at Risk
– Nordic wind boom means ‘life or death’ struggle for indigenous reindeer herding
Norway’s Reindeer Farmers Sue Swedish-German Wind Power Outfit To Save Their Herd


2.30 Reiseliv og naturbasert turisme

Norsk reiselivsnæring sysselsetter rundt 175.000 og står for en samlet verdiskapning på rundt 85 milliarder kroner. NHO Reiseliv mener at vindkraft ikke må «ødelegge for arbeidsplasser som allerede skaper verdier i reiselivet. Man må heller ikke ødelegge opplevelsen for gjestene som skal nyte norsk natur og norske opplevelser i generasjoner fremover».

Vindkraft og reiseliv kan ikke forenes. Folk vil ha naturbaserte opplevelser


2.31 Fiskerinæringen trues av havvind

Havvind planlegges i gytefeltene rett utenfor kysten, midt i matfatet vårt. Fugletrekk som passerer turbinene er utsatt.

Vil gjøre norsk sokkel utslippsfri. Hva blir klimaeffekten? I beste fall null (Aftenposten)
Sjokkerende planer om havvind utenfor fuglefjellet Runde (Ornitoligisk forening)
Vindmøller skremmer fisk og dyr i havet (forskning.no)
Equinor hensyntar ikke fiskeinteressene i prestisjeprosjektet Hywind (Norges fiskarlag)
Skotske fiskere advarer norske kolleger om vindkraft til havs (fiskeribladet.no)
Miljøkonsekvenser av vindkraft i havet (tronderrod.no)
– Havvind truer fisk, hval, sel mm. (se punkt 2.29)

2.32 Landbruksnæringen

Vindindustri nær husdyr ser ut til å ha mange negative konsekvenser.

In Denmark, 1,600 animals were born prematurely at a mink farm. Many had deformities, and most were dead on arrival. The lack of eyeballs was the most common malformation. Veterinarians ruled out food and viruses as possible causes. The only thing different at the farm since last year has been the installation of four large wind turbines only 328 meters away.

Vindkraft og deformerte husdyr i Australia (World Council for Nature)
Wind turbines = animal deaths and deformities?
Syke hester i Aalborg, Danmark (windturbinesyndrome.com)
Mistet 17 kalver og 15 kuer. Familien sliter med helseproblemer (Better Plan)

 

Energipolitikk: Vindkraft som strømkilde.

Innledning: Norsk energipolitikk er underlagt EU / RME / ACER.
v/ Peter Ørebech, jurist og professor ved Universitetet i Tromsø.

2.33 Vindkraft er dårlig energipolitikk

 

2.34 Subsidier og grønne sertifikater / opprinnelsesgarantier

All vindkraft i Norge mottar direkte og/ eller indirekte subsidier:

  • Via opprinnelsesgarantier / grønne sertifikater
  • De får direkte investeringsstøtte og produksjonsstøtte.
  • Er fritatt for ordinære offentlige avgifter
  • Er i praksis fritatt for skatt til det offentlige (22 % skatt mot 59 % skatt for vannkraftverk)
  • Kan laste investerings- og driftskostnader over på deg og meg, via en flerdobling av strømprisen. Det norske folk betaler for at vindkraft skal oppfattes som «lønnsom».
  • Reduksjon i avskrivningstiden (5 år, mot 40-63 år for vannkraftverk)
  • Gratis transport av kraften
  • Eksportgarantier
  • Elsertifikater

Grønne sertifikater / opprinnelsesgarantier / guarantees of origin:

2.35 Vindturbiner er en ustabil kraftkilde som krever balansekraft. Blokkering og vindskygge er også et problem. 

Vindturbiner produserer strøm i snitt 1/3 av tiden, dvs. når det blåser akkurat passe, men ikke når det er vindstille og ikke når det blåser for mye eller for lite. Vindkraftverk er derfor avhengig av balansekraft (jevn, regulerbar kraft) for at det skal være strøm tilgjengelig 24/7.

I Norge består balansekraften hovedsaklig av vannkraft. I Europa er det kull- eller gasskraft. Balansekraft gjør at vindkraft-anlegg kan dure og gå på tomgang og levere strøm ved behov. Vindturbiner krever altså strøm når det ikke er vind og de ikke kan produsere kraft selv. De får da mer eller mindre ren strøm fra strømnettet.

Sverige sliter med spenningen i kraftnettet: Må bruke kjernekraft og oljekraftverk (TU)

Effektkjøring sliter på vannkraftverk og ødelegger livet i elvene. I Norge må kraftselskap skru vannkraftverkene raskt av og på for å balansere ustabil vindkraft og kjøp/ salg av kraft gjennom utenlandskabler (se også 2.6)
Jo mer vindkraft som bygges ut, jo mer fossil «balansekraft» trenger kraftsystemet for å fungere. Vindkraft er derfor en blindvei. V/ Odd Handegård.
– Krafteksport og effektkjøring av norske vannkraftverk (Trønderbladet)
Utenlandskabler og vindkraft ødelegger elvene (Tidens krav)
Blokkering og vindskygge har større effekt på produksjonen enn tidligere antatt (DN)
Vindmøllene kuttet TV-signalet i to måneder (NRK)


2.36 Hele strømnettet må oppgraderes for å håndtere vindkraft

Det nordiske kraftsystemet må moderniseres og utvides for å kunne håndtere utfordringene som følger av blant annet mer væravhengig fornybar produksjon (NVE)
«Vi har i mange år sett et fall i frekvenskvaliteten i Norden – det skyldes at balanseringen av kraftsystemet har blitt stadig vanskeligere…»

Utvidelse av kraftnettet ødelegger enda mer natur. Det må lages nye kraftlinjer, trafostasjoner og knutepunkt må oppgraderes. Disse kostnadene er det du og jeg som betaler i form av økt nettleie.

Perioder med lav fornybarproduksjon er en økende utfordring for det europeiske kraftsystemet. Å la markedet løse dette uten subsidier, også kalt energy-only, vil gi store prisvariasjoner og forutsetter at aktører er villige til å redusere forbruket i perioder med knapphet på produksjon. Analyse fra Statnett

 

Økonomi, samfunnsnytte og profitt.

2.37 Dyrere strømregning for deg og meg

Det formelle grunnlaget for vindkraftens økonomi er tvilsomt I praksis må norske strømbrukere betale alle merkostnader i sentralnettet som følge av satsingen på vindkraft, skriver Dagens Næringsliv. Det norske folk sitter også igjen med ødelagt natur.

2.38 Samfunnsnytten er mindre enn ulempene. Få arbeidsplasser og inntekter til kommunene. Enormt press på å si ja til vind.

Vindkraft er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når det blåser mye er tilbudet ofte større enn etterspørselen, og dermed er prisene tilsvarende lave. Når det ikke blåser er etterspørselen større enn tilbudet og prisen ofte høy. Altså må man selge strømmen billig når det er mye vind, men ha lave inntekter når det er vindstille og prisen er høy. Det sier seg selv at dette ikke er verken samfunns- eller bedriftsøkonomisk forsvarlig.

Enkelte vindkraftverk leverer relativt lite energi, men gjør likevel ubotelig skade, slik at kostnad og konsekvens av utbygging blir uforholdsmessig stor i forhold til gevinsten. Haramsøya, Okla og Øyfjellet er tre meget gode eksempler på dette.

 

2.39 Utenlandske eiere tar pengene ut av Norge

Motvind Norge skriver: «Om lag 80 % av vindkraftverk i drift i Norge er solgt til utenlandske selskaper. (…) Salget skjer gjerne rett etter at konsesjon er innvilga og før bygginga tar til. Dette gjør at norske vindkraftselskaper kan drive fram langt flere anlegg enn de har kapital til å realisere, og at eierne kan gjøre store fortjenester på salget. Et anlegg kan ofte selges for flere hundre millioner og det er eksempel på at enkeltpersoner har tjent over hundre millioner kr. Lista over konsesjonssøkere viser et stort konglomerat av selskaper.

Midtfjellet Vindkraft AS fikk nye utanlandske fond som eigarar
Først lager man et norsk selskap. Når alle konsesjoner med subsidier og skattelettelser er på plass, bygger man. Deretter selger man til utenlandske investeringsbanker og fond.

De utenlandske eierne drar inn millioner før vindparken har åpnet (TV2)
Utenlandske selskap styrer norsk vindkraft (NRK)
Nesten alle nye vindkraftanlegg er eid av utenlandske selskaper (NRK)
–  Fortum selger tre norske vindkraftverk til Credit Suisse / Sveits (TU)
Tysk vindkrafttopp med klar melding til lokalbefolkningen: – Vi bygger uansett (Nettavisen)
Andmyran: Tysklands ambassadør ville påvirke regjeringens vindkraft-nei (NRK)
Avslørt: Maktkamp, milliarder og grove anklager i vindkraftfylket Rogaland (SA)

2.40 Skatteparadis

Vindparadiset: Inntekter fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien (TV2)
Penger forsvinner til skatteparadis (TV2)

2.41 Store norske aktører som burde tenke BÅDE natur og miljø støtter naturødeleggende vindkraft. Avkastning og profitt kommer først.

Pensjons-selskapet KLP investerer tungt i vindindustri i Nord-Odal. «Fordi verden trenger mer fornybar energi», sier selskapet. De skriver at de er opptatt av bærekraft og å skape trygghet for dagene som kommer. Men det viktigste er nok å sørge for at eierne (norske kommuner) får god avkastning på pensjonsmidlene.

KLP samarbeider tett med Zero, som av mange anses som en del av miljøbevegelsen. Organisasjonen samarbeider og finansieres av blant annet vindkraftbransjen, og er en meget aktiv forkjemper for landbasert vindkraft i Norge. I denne filmen uttaler Zero-leder Marius Holm: «Det er ikke noen tvil om at klimaendringer er den største trusselen vi står overfor både når det gjelder levevilkår for mennesker og for biologisk mangfold og naturområder». FNs omfattende rapport om naturens tilstand fra 2019 slår klart fast at tap av natur / endret arealbruk er den største trusselen mot jorden (se også punkt 1.1).

 

Vindindstriens fremgangsmetoder.

 

2.42 Habilitet: Tette bånd mellom aktører på begge sider av bordet

2.43 Hemmelighold

Konsesjonssøkere inngår hemmelige avtaler med grunneiere. Taushetsklausul og truer med ekspropriasjon allerede ved det første møte.

Nordkraft A/S: Planla utbygginger «som de foreløpig holder skjult for offentligheten»

Vi sat med pistol mot tinningen: «Skriv under ellers blir eiendommen din ekspropriert»

Konsesjonen på Smøla ble forlenget i 2019 uten at saken ble sendt på høring. Dette til tross for at Bernkonvensjonen har bedt Norge vurdere å stenge turbinene etter endt konsesjonstid i 2026, og se på mulighetene for å restaurere landskapet (KSU)

Kommunikasjonssjef Hammarqvist i Eolus skrev «eventyrfortelling» om vindkraftverket Øyfjellet i Vefsn. Hogne Hongset skrev tilsvar, men Dagbladet sa nei til å publisere (KSU)

2.44 Vindindustri overkjører lokaldemokrati og lokalbefolkning. Lokalsamfunn og familier splittes.

Vindkraftutbygging tvinges gjennom uten aksept fra de som bor i lokalmiljøene. Sannheten om vindkraft går opp for stadig flere. Fortvilte mennesker blir vitne til at hjemstedet deres raseres, og de må leve med konsekvensene. Konfliktnivået er høyt og eskalerende. Kommuner som først sa ja kan ikke ombestemme seg, selv om det viser seg at de ender opp med noe helt annet enn de opprinnelig sa ja til for 15 år siden: Høyere turbiner, endringer i plasseringer, i tilkomstveier osv.

2.45 Hemmelige støyavtaler. Redusert eiendomsverdi. Ingen erstatning

Folk i utkant-Norge som bor nær vindkraftanlegg får eiendomsverdien redusert med opp til 45 %. Dette går altså direkte ut over enkeltmenneskers økonomi. De får ingen erstatning av vindindustrien. Dette skjer kun fordi de er så uheldige å ha fått et vindkraftverk som nabo.

Se også: Emnet «Vindindustriens fremgangsmetoder» i Nasjonal FB-gruppe mot vindindustri

barn

Tillit til demokrati og forvaltning

2.46 Kommunal vindkraft-kannibalisme

Folket på Haramsøya ber Viken Fylkeskommune om nåde
Viken fylkeskommune vil få inntekter fra utbyggingen på Haramsøya. For at Viken fylkeskommune skal få velferd og goder må altså lokalbefolkningen på Haramsøya ofre øya si, naturen, friluftsområdet, fuglelivet, trivselen sin og helsa si for.

2.47 Svekket tillit til politi, demokrati, myndigheter, politikere, rettsvesen.

Appell fra folket på Frøya til Erna Solberg
 Med makt og politiaksjoner skal landet øydast. Haramsøya 11. juni 2020
Grunneier Thue tauet bort og arrestert av politiet på Haramsøya (NRK)

Se også: Emnet «tillit til demokrati og forvaltning» i Nasjonal gruppe mot vindindustri

2.48 Energiloven overstyrer b.la Plan- og bygningsloven

Ordførar: – Horribelt at ikkje plan- og bygningslova gjeld i vindkraftutbygging (nationen)
– Naturmangfoldsloven overkjøres
– Dyrevelferdsloven overkjøres

Norges Lover, paragraf 112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Høringssvar som påpeker mangler eller store konsekvenser for mennesker, natur- og/ eller dyreliv blir ikke tatt til følge, da mantraet til NVE og OED er at samfunnsnytten oppveier konsekvensene. Det virker dermed som at norsk lov ikke gjelder for vindkraftutbyggerne.

 

Kunnskapsgrunnlag, forskning, utredning og medier


2.49 Mange konsesjoner er gitt på feil grunnlag.

Konsekvens for natur og folk er ikke hensyntatt. Utbyggere leier inn konsulenter som foretar kjappe vurderinger i utbyggers favør.

STAD:
Regjeringen vurderer om kontroversielle vindkraftverk kan stoppes (NRK)
Fylkesmannen varsla om alvorlige faktafeil i siste rapport, men NVE og Olje- og energidepartementet gav likevel konsesjon.

Sogn og Fjordane Energi og NVE blir avkledd for å ha endra naturverdiar mot fagfolka sine protestar for å bygge vindkraft (NRK TV) 

Hyret inn nye konsulenter – naturen på Stad mistet verdi over natten (NRK)
Rapport 2005-2007: Truet natur, stor verdi. Rapport 2013: Lite verdifull natur.

– HARAMSØYA: Endring av naturreservatgrense utan fagleg vurdering (Motvind)
«Haram Kommune har aldri ønska utbygging av Haramsfjellet. NVE gav likevel konsesjon i 2008 som OED bekrefta i 2009. Det kan stillast spørsmål om heimel for bruk av statleg arealplan i denne saka, og om det er gjort gyldig forvaltningsvedtak når konsesjonen er endra og forlenga utan ny involvering av kommune og lokalsamfunn så seint som i 2019».

– ØYFJELLET: Deltok i utredningen: – Jeg har aldri sett et så slett arbeid (NRK)
Øyfjellet vindpark skal bli et av landets største vindkraftanlegg. Men planene burde aldri ha blitt godkjent, mener en tidligere miljøkonsulent, som selv bidro til å samle inn data om sårbar natur i området. «Øyfjellet er faktisk det verste eksempelet jeg har sett av dårlig arbeid og tvilsomme avgjørelser rundt vindkraft, og jeg har sett mye».

 

2.50 Mange medier støtter ukritisk utbygging av vindkraft

Tilsvar fra Hogne Hongset til Adresseavisens fungerende politiske redaktør, Kato Nykvist

 

3. Si nei til vindkraft! Dette kan du gjøre

 

Motvind Norge: Bli medlem! 
– Politiske partier: Stem på noen som sier NEI til vindkraftse også: NRK Partiguide 2021
– Instagram: Del bilder som viser hvordan vindindustrien ødelegger norsk natur
Nasjonal Facebook-gruppe mot vindindustri: Bli med og inviter flere
Lokale Facebook-grupper: Engasjer deg der du bor
– Bytt strømleverandør: Velg strøm fra vannkraft i stedet for vindkraft
– Merkevarer – boikott de som fronter vindkraft
– NVEs oversikt over vindkraftverk i Norge: Se konsesjonsdatabase og nøkkeltall (NVE)

 


Se også:

Vennlig hilsen
Christin Oldebråten
– Turleder og friluftsinspirator –

Sist oppdatert: 21.10.21

23 tanker om “Derfor sier jeg nei til vindkraft”

    1. Denne burde alle politikere lese. Det er veldig godt forklart og utrolig mange lenker til mye informasjon. Mange timer med lesestoff til de som har tid. Se og video « Vi blir lurt- vindkraft koster vanlige strømkunder milliarder i året» Motvind Facebook side 23.mai 2020

      Liker

  1. …og Regjeringens Vindkraftentusiaster sover videre..Repetisjon av 9. April 1940..Hva er det egentlig som skjer. Det blir nok en Folkereisning snart hvor Vindturbinene blir et aktivt skytemål.. her gjelder det klart Selvforsvar.

    Liker

  2. Her var det ekstremt mye feilinformasjon om vindkraft. Dessverre for mye til å gjennomgå i en kommentar. Men la meg merke til Friluftsglede sitt motto, kutt forbruket, opplev og ta vare på naturen. Lurer på hvordan Bramble Cay Melomys tenker om det. Den arten er dessverre utryddet, som direkte følge av menneskeskapte klimaendringer. Klimaendringer vi kanskje kunne forhindret om det grønne skiftet (globalt sett), noe som inkluderer vindkraft, ble utført på et tidligere tidspunkt.

    Liker

    1. For de som enda tror på at vindkraft kan utgjøre noe som helst for klimaet. Hvis Norge bygger ut alt de kan av vindkraft utgjør det 80tw ,Verden total bygger i dag ut 30.000tw og det skal økes med 450% frem til 2050. Blir litt absurd å tr at våre 80tw skal hlepe på noe som helst. Det er dessuten nå bekreftet at det fins ikke kobber nok på kloden til å både bygge vindkraft og bygge noe som kan bruke den vindkraften,vi kan enten bygge ut 80% av vindkraften,eller bygge 90>% av det elektriske apparatene vi skal bruke strømmen ti,dette inkluderer elbiler. <<<vi kan ikke bygge begge deler….dette er bekreftet av verdens største gruver og verden største råvare leverandører. (kilde finansavisen.no)

      Liker

      1. Vindkraft utgjør faktisk noe positivt for klimaet. Ethvert klimatiltak, om så aldri lite, utgjør en forskjell. Våre 80TW hjelper med 80TW. Og nei, det er ikke bekreftet, det er derimot avbekreftet da det er mer enn nok kobber. De beregningene du hentyder til er kobber fra eksisterende kilder. I beregningen var ikke nye potensielle kobberkilder medberegnet. Så nei, det er kanskje bekreftet av gruver i dag, basert på de gruver som eksisterer i dag. Men utredninger viser at det potensielt er langt flere potensielle kilder til kobber, som enda ikke er utnyttet.

        Liker

Legg igjen en kommentar til Anita Myrvold Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..