Et eventyrlig friår i fjellet

I en gammel seter, der myk østlandsnatur møter det ville vestlandet, henger klatreutstyret til pynt under taket. Utenfor ligger snøen meterhøy og vinduene er halvveis nedsnødd etter nattens storm. Vannhullet i bekken holdes oppe under lokket på en kulegrill som snøen føyker over i løpet av natta. For å komme til utedoen må du foreta en eksotisk mini-ekspedisjon gjennom en igloo-tunell av pent danderte snøblokker. Sola er på vei opp og kaster et gyllent skjær over tunet hvor reven har tasset over nysnøen.

• Medieomtale fra friåret mm.

Nila (5) har nettopp spist frokost og pusset tenner, sekken er pakket og yttertøy, hjelm og slalombriller er på. Hun tramper ut på tunet, legger slalomskia på bakken og sparker seg inn i bindingen:

– Pappa, jeg er klar!

Bjørn kobler på fjellpulken og sammen farer de nedover fjellsiden til Åsvang fjellbarnehage. Her får Nila leke og ha det gøy med andre barn fra bygda tre dager i uka. I ferier og annenhver helg kommer også storesøster Vilde (15) på besøk. Nila trivdes veldig godt i barnehagen; allerede første dag ble hun og Lene gode venner.

Jeg tar på randonee-skia og møter Bjørn halvveis oppe i fjellsiden. Sammen går vi til topps på «Kiletind» og nyter utsikten. Vi trenger ikke si så mye, det er deilig å bare være ute på tur sammen. Litt senere kribler det av lykke når jeg setter svinger i puddersnøen nedover fjellsiden til barnehagen for å hente.

Etter litt mat og drikke går Nila og jeg de 300 høydemeterne opp til hytta. Nila går med langrennski og feller som vi hadde med ned i pulken om morgenen. Hvis været eller dagsformen ikke er på topp, får hun sitte i dunsoveposen i pulken opp bakkene. – Gå litt fortere, mamma, hører jeg der bak…

Friåret i fjellet skulle være lystbetont, uten press og mas. Vi ønsket å lære Nila å bli glad i naturen, og det var viktig for oss at hun skulle føle seg trygg og oppleve mestring. Derfor forgikk alle uteaktiviteter på hennes premisser, og med gode sikkerhetsmarginer.

Bjørn og jeg skotter ut av vinduene. Fullmåne! Vi tasser ut på tunet med soveposer og vindsekk. Stjernene funkler og hvite fjelltopper lyser mot oss. I det øynene glir igjen tenker jeg: «I morra er det en ny dag på fjellet. Vi styrer tiden og kan gjøre akkurat som vi vil. Vi skal ikke hjem».

Hamsterhjul og logistikk

Når du fryser på beina og snubler over en lys levende varmeovn plassert i en vindsekk midt i fjellet – ja, da har du en win-win-situasjon. Etter at jeg traff Bjørn på Smørstabbreen, fortsatte vi å gå turer sammen. Etter hvert leide vi oss hytte i Vang for å få lettere tilgang til Jotunheimen.

Som så mange andre befant vi oss i «hamsterhjulet» i Oslo. Bjørn jobbet med IT i Storebrand og jeg jobbet med nettsider i KLP. Hverdagene handlet mye om logistikk og ukeplaner, spesielt da Nila kom til verden. Hvem leverer i barnehagen på mandager? Hvem henter på tirsdager? Alt var plottet inn: Bjørns fotballtreninger og mine klatreøkter. Det var utfordrende å finne nok tid til hverandre, natur og friluftsliv. Vi drømte stadig om hytta, fjellet, mer kvalitetstid sammen og det enkle livet uten stress, støy og mas.

Hopp i det! Drit i potteplantene.

Barn er mye mer fleksible enn oss voksne. Så unnskyldningen om at gullet vil ta skade av et år borte fra vennene i gata, holder ikke. Det er først underveis og i etterkant at barna skjønner hvor bra det er å få nye venner, mestre og oppleve nye ting. Det er vi foreldre som må vise vei og lære barna at verden er stor og full av muligheter. Da vi kom hjem fra fjellet tok det to timer, og så lekte Nila sammen med vennene sine akkurat som før.

Etter mange tanker, samtaler, plusser og minuser på budsjettet, bestemte vi oss bare. Dette året skulle være en investering i Nila og et avbrekk i hverdagen hvor vi hadde full frihet til å leve dagene slik vi selv ønsket. Permisjonen ble innvilget. Men vi var enige om at dersom den ikke ble det, skulle vi si opp jobbene våre og gjennomføre uansett.

Rekkehuset ble leid ut og vi tok Nila (5) ut av barnehagen. Bjørn skrev på Facebook: «Du kommer ikke over avgrunnen med to korte steg. Du må ta sats og hoppe!». Vi gav f… i potteplantene, hoppet i bilen og dro av sted.

Da den første søndagen kom, gikk det for alvor opp for oss at vi ikke skulle pakke sammen og dra hjem. Vi kunne bare la dagene komme, la været komme, la vinden, sola, skyene og snøen bare komme og gå. Det var en fantastisk følelse. «Til stede her og nå», skrev jeg på en lapp ved døra.

Teller gyldne øyeblikk

«Mange reflekterer for lite over sitt eget liv, eller begynner med det for sent»

Arne Næss’ ord har vært til stor inspirasjon for oss. Friåret i fjellet lærte oss enda mer om hva vi trenger for å ha det bra – hver for oss og sammen som familie. Før handlet turene våre mer om prestasjon, tid og toppvarder. Vi elsker fremdeles topper, men nå har vi mer ro inni oss og nyter enda mer. «Full score» er når vi får være i bevegelse ute lenge – helst fra sola stiger til månen kommer opp. Turen er heller ikke mislykket selv om toppen ikke nås. Vi teller nemlig gyldne øyeblikk underveis. For hver tur blir vi enda rikere.

Lev enkelt. Ha kun det du trenger

Friåret i fjellet er forlengst over, men livet er forandret på mange måter. Rekkehuset er nå døpt om til «hytta i Østmarka». Det føles best sånn. Så ofte vi kan reiser vi til fjells, og i hverdagen koser vi oss på tur i Østmarka med bål og overnatting under åpen himmel.

Min oppvekst i Månefjellene i Uganda og friåret til fjells har lært meg å leve enkelt. Det er så lite du egentlig trenger for å ha det bra: Luft, vann, mat, varme, kjærlighet, fred i sjelen og turutstyr som funker. Du kommer veldig langt med det.

Vi lever enda enklere nå enn før friåret startet. Ting vi ikke trenger selges unna på Finn.no og penger settes inn på «drømmekontoen». Når vi har mindre å tenke på og slipper å ta mange kompliserte valg, går det kjapt å pakke sekken og jakte drømmer. For enklest mulig logistikk har vi flyttet mye av turutstyret opp i stua. Det er deilig å omgi seg med de tingene du bruker på tur; det minner deg om gyldne øyeblikk du har opplevd og får deg til å ønske å samle flere.

Gjør bevegelse og gjennomføring til en livsstil

«Du må ut av huset for å fjerne veggene og taket i livet ditt.»

Randi Skaug skriver at «Kongefølelsen» handler om å ha det bra og gjøre hver dag til en god dag. Når man samler gyldne øyeblikk underveis, dukker Kongefølelsen opp støtt og stadig. Det viktigste er å ha det bra. Energioverskuddet bruker vi til å planlegge og gjennomføre flere drømmer.

Det er lett å føle seg liten i den store sammenhengen. Det er vanskelig å være seg sjøl – og mene at det duger. Å tro at dine drømmer er bra nok, og at du har sjansen til å nå dem. Noen ganger må man ganske enkelt ut av huset for å fjerne veggene og taket i livet sitt. Og man må skaffe seg tid til å tenke riktige tanker. 

Eie lite, leve mer. Det innebærer å systematisk kvitte seg med ting og vaner som suger energi ut av kroppen og penger ut av kontoen. Det handler rett og slett om å ta kontroll over livet. Slutte å se på hva andre gjør, legge egne planer og si nei til alt som du mener ikke er viktig. I morgen kan jo livet være over.

Det er nå, mens vi er spreke, at vi bør ta ut «pensjonisttid». Sitte på rævva kan vi gjøre når vi blir dårlige til beins. Tegn en tidslinje på et hvitt ark. Hvor gammel er du om 10 år? Hvilke muligheter har du i ulike faser av livet? Alt er mulig. Fremtiden er åpen.

Slutt med skippertak; gjør bevegelse og gjennomføring til en livsstil. Det meste er mulig å få til hvis du virkelig vil. Kjemp som en løve -ikke som et pinnedyr – for å gjennomføre drømmene. Innrett livet slik at det blir lettere å få til. Det er ikke tanken som teller. Lag en plan. Sørg for god timing. Og så gjør du det. 75 % gjennomtenkt får holde. Du kommer ikke over en bresprekk med to korte steg. Du må ta sats og hoppe.

«Vet du ikke hva du drømmer om? Tenk på hva som får hjertet ditt til å banke litt fortere. Kanskje det dukker opp noen drømmer da?»